Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Louise Bårdsen.

Miljøaktivister verden over kaster mat på og limer seg fast til kjente kunstverk i ulike sivile ulydighetsaksjoner. Joachim Skahjem, tidligere medlem i Stopp Oljeletinga, en av aksjonistene bak vandaliseringen av Monolitten, deltok i Debatten på NRK i forrige uke og ga uttrykk for at han ikke utelukket at bruk av vold i klimakampen, og at liv kunne gå tapt i aksjoneringen.

Uttalelsene møtte sterk kritikk fra de andre representantene fra miljøbevegelsen som deltok i debatten. Men hvilke former for aktivisme og demonstrasjoner nyter egentlig menneskerettslig vern? Denne artikkelen går opp noen relevante avveininger og avgjørelser som er avsagt i Høyesterett og EMD de siste årene.

Avgjørelsene viser at ytrings- og forsamlingsfriheten beskytter adgangen til å ytre seg ved demonstrasjon og aksjonering, også gjennom sivil ulydighet. Så lenge aksjonen er fredelig, er den i utgangspunktet beskyttet av både Grunnloven § 101 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 11. Dette medfører at inngrep gjennom for eksempel sanksjonering og bøter, krever reelle vurderinger av om sanksjonen er oppfyller menneskerettslige inngrepsvilkår hvor forholdsmessighetsvurderingen ofte vil være avgjørende.

Voldelige aksjoner har imidlertid ingen menneskerettslig beskyttelse. Dette er fordi voldelige demonstrasjoner undergraver det formålet som begrunner forsamlingsfriheten, nemlig adgangen til fri meningsbryting i et demokratisk samfunn. Også i tilfeller uten bruk av vold, har myndighetene større adgang til å gjøre inngrep gjennom aksjoner eller bøter jo lenger utenfor kjerneområdet til artikkel 11 aksjonistene beveger seg.

1. Ytrings- og forsamlingsfrihetens vern

Retten til ytrings- og forsamlingsfriheten er beskyttet av både vår egen Grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Ytringsfriheten følger av Grl. § 100 og EMK artikkel 10. I Grunnloven § 101 heter det at «alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner», og etter EMK artikkel 11 har enhver rett til «freedom of peaceful assembly».

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har gjennom sin praksis gitt uttrykk for at disse rettighetene er uunnværlige byggesteiner i et demokratisk samfunn. Retten til å ytre seg offentlig er også ifølge Domstolen helt grunnleggende for utvikling og den enkeltes selvrealisering.¹ Retten til å utøve sin ytringsfrihet gjennom fredelige demonstrasjoner er altså ikke bare beskyttet av Grunnloven og de menneskerettskonvensjonene Norge er forpliktet av, men også en forutsetning for vårt demokrati.

Dette er også bakgrunnen for at ytringer av politisk karakter nyter et særlig sterkt vern. Det kan bare gripes inn i disse rettighetene når menneskerettslige inngrepsvilkår er oppfylt. Det betyr at inngrepet må ha hjemmel i lov, ivareta et lovlig formål og være forholdsmessig. Å ilegge bøter eller fengselsstraff for ulike aksjoner og demonstrasjoner vil utgjøre et inngrep, og forutsetter derfor at disse vilkårene er oppfylt.

2. Menneskerettighetene beskytter ikke retten til voldelig aktivisme

Det følger av ordlyden i både Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11 at retten til forsamlingsfrihet kun beskytter retten til fredelige forsamlinger. Dette betyr at bestemmelsene ikke gir noen rett til å delta i voldelige demonstrasjoner, og at de heller ikke beskytter demonstranter med voldelige intensjoner.² Begrunnelsen for dette er at voldelige demonstrasjoner undergraver nettopp de prinsippene som forsamlingsfriheten er begrunnet med, og skal beskytte. Det er likevel myndighetene som har bevisbyrden for at demonstrantene har hatt voldelige intensjoner, dersom dette påstås.³

Skillet mellom voldelige og fredelige uttrykksformer er helt avgjørende: EMD har gått så langt som å si at inngrep i ytrings- og forsamlingsfriheten, utenom ved voldelige og antidemokratiske aksjoner, «do a disservice to democracy and often even endanger it».⁴

En aksjon hvor det foreligger reell risiko for at demonstrasjonen kommer ut av kontroll, er også i utgangspunktet beskyttet.⁵ Etter Grunnloven har dette også en side til forbudet mot forhåndssensur etter § 100 fjerde ledd.

Hvorvidt en forsamling eller demonstrasjon er fredelig, kan få betydning på to ulike måter: Hvis det er klart at demonstrasjonen som sådan eller en demonstrants handlinger ikke er fredelig, er vedkommende ikke beskyttet av bestemmelsen. Dette har den praktiske betydningen at myndighetene kan gjøre inngrep i aksjonen, uten hensyn til de begrensningene som artikkel 11 oppstiller.

I en situasjon der bestemmelsen kommer til anvendelse, kan ikke-fredelige elementer ved demonstrasjonen også påvirke hvor langt myndighetene kan gå i å begrense demonstrasjonen. Dersom demonstrasjonen er beskyttet av forsamlingsfriheten, oppstiller EMK krav til i hvilken utstrekning myndighetene kan gjøre inngrep i denne friheten: etter artikkel 11 annet ledd må inngrep i forsamlingsfriheten være hjemlet i lov, begrunnet i et lovlig hensyn og være forholdsmessig. I praksis er det særlig hvorvidt et inngrep er forholdsmessig som blir avgjørende, og her vil også demonstrantenes metoder og virkemidler få betydning: myndighetene vil i mange tilfeller ha et åpenbart behov for å gripe inn for å ivareta andre viktige samfunnshensyn. Dersom det oppstår kaos og utagering i en uoversiktlig situasjon, kan myndighetene innrømmes en større adgang til å bryte inn dersom dette er nødvendig.

3. Hva er fredelig?

3.1. Overordnet om ikke-fredelige demonstrasjoner

Hva som ligger i at forsamlingen eller demonstrasjonen er «fredelig», er særlig konkretisert gjennom EMDs praksis. I vurderingen av om en demonstrant er beskyttet av artikkel 11, vurderer Domstolen i) om demonstrasjonen var ment til å være fredelig, eller om organisatoren hadde voldelige intensjoner, ii) hvorvidt demonstranten hadde utvist voldelige intensjoner da vedkommende sluttet seg til forsamlingen og iii) om demonstranten har påført noen skade.⁶

En demonstrasjon kan også være vernet av artikkel 11 til tross for sporadiske voldelige elementer. Av betydning er demonstrantenes intensjoner, om vedkommende har svekket demonstrasjonens fredelige karakter, og ikke minst hvor alvorlige konsekvenser handlingene har fått – for eksempel om mennesker har kommet til skade.⁷

Domstolen har i sin praksis gitt uttrykk for at forstyrring og skade i seg selv ikke er tilstrekkelig for at demonstrasjonen ikke lenger er beskyttet, så lenge handlingene ikke kvalifiserer til vold.⁸

3.2. Sivil ulydighet

Det er klart etter praksis fra både Høyesterett og EMD at det å bryte regler i seg selv ikke medfører at en demonstrasjon ikke lenger er fredelig.

Å forstyrre eller blokkere trafikken som demonstrasjonsform, regnes som en fredelig aksjon som er vernet av artikkel 11. Dette følger av storkammerdommen Kudrevičius m.fl. mot Lithauen (2015), der en gruppe bønder aksjonerte ved å stoppe trafikken i flere hovedgater i Villnius. Bøndene ble straffeforfulgt, og mente dette var i strid med deres forsamlingsfrihet. EMD mente at demonstrasjonen var beskyttet av artikkel 11, men at reaksjonen ikke var uforholdsmessig..⁹

Tidligere i år behandlet Høyesterett en liknende sak som omhandlet den strafferettslige reaksjonen mot to demonstranter fra klima- og miljøorganisasjonen Extinction Rebellion som hadde stoppet trafikken på Ring 1 i Oslo. Aktivistene hevdet de ikke kunne bli straffet, ettersom handlingene deres var beskyttet av ytrings- og forsamlingsfriheten.

Høyesterett mente demonstrasjonen var omfattet av forsamlingsfriheten, men presiserte at den var utenfor bestemmelsens kjerneområde.¹⁰ Det samme følger av EMDs praksis.¹¹ At aksjonsformene er utenfor beskyttelsens kjerne, gjør at terskelen for inngripen fra myndighetene er lavere enn ellers.

Konklusjonen var at straffen aksjonistene hadde blitt ilagt var forholdsmessig, og ikke innebar en krenkelse av EMK artikkel 11. Høyesterett presiserte også at saken ikke utgjorde noe grensetilfelle.¹² Dommens drøftelser og konklusjoner hva gjelder ytrings- og forsamlingsfriheten er for øvrig fulgt opp i Borgarting lagmannsretts dom av sju liknende saker av 23. september i år.¹³

Det å ta seg inn i bygninger er heller ikke i seg selv voldelig. Dette gjelder selv om dette kan være både ulovlig og forstyrrende.¹⁴ På samme måte som for trafikkaksjoner, har myndighetene likevel en viss adgang til å gripe inn – dersom dette er forholdsmessig må også fredelige aktivister akseptere inngripen.

Å lenke seg fast som aksjonsform er også «fredelig», dette slås fast i en fersk dom fra EMD, der Domstolen vurderte om reaksjonen mot en aktivist som hadde lenket seg fast og blokkert adgangen til en parkeringsplass ved regjeringens hovedkvarter var et inngrep i artikkel 11. Domstolen slo fast at selv om fastlenkingen kunne medføre noe materielle ødeleggelser, var det ikke snakk om en voldelig aksjon. Her ble det også trukket frem at aksjonen ikke medførte noen menneskelig skade. Domstolen påpekte også at de materielle skadene først og fremst ble påført da politiet prøvde å fjerne aktivisten fra stedet, og ikke fra aktivisten selv.¹⁵

3.3. Andre faktorer som kan påvirke myndighetenes sanksjonsmulighet

Andre ting som kan begrunne inngrep fra myndighetenes side er hvorvidt demonstrasjonen var varslet på forhånd. Dette kom også uttrykkelig frem i den tidligere omtalte dommen mot aktivister fra Extinction Rebellion.¹⁶

At aksjonen anses som farlig kan også begrunne inngrep. I avvisningssaken Drieman m.fl. mot Norge (2000) kom EMD til at bøter mot aktivister som hindret hvalfangst var et lovlig inngrep i aktivistenes ytrings- og forsamlingsfrihet. Begrunnelsen var at aktivistene kunne uttrykke seg på andre måter, og at forsøket på å hindre hvalfangsten var livsfarlig. Dessuten uttalte EMD at klagerne ikke hadde like sterkt vern som ved mer alminnelige politiske ytringer, og at staten derfor hadde en vid skjønnsmargin til å reagere på slike handlinger.

En siste, helt sentral del av spørsmålet om en demonstrant er vernet av forsamlingsfriheten, er at det må skje en individuell vurdering. Det holder ikke å vise til at demonstrasjonen som sådan var voldelig, eller at andre enkeltdemonstranter tyr til voldelige virkemidler.¹⁷ Domstolen har uttalt at retten til å delta i fredelige demonstrasjoner er så grunnleggende, at det ikke er grunnlag for å sanksjonere aktivister som ikke selv utøver urettmessigheten.¹⁸

4. Oppsummering

Ytrings- og forsamlingsfriheten gir den enkelte en vid adgang til å ytre seg gjennom aksjonering, også gjennom sivil ulydighet. Jo lenger utenfor kjerneområdet til artikkel 11 aksjonistene beveger seg, jo større adgang har myndighetene til å gjøre inngrep gjennom å avbryte aksjoner eller ilegge bøter. Så lenge aksjonen er fredelig, og dermed beskyttet av artikkel 11, krever inngrep gode grunner og reelle vurderinger av om sanksjonen er forholdsmessig.

Voldelige demonstrasjoner derimot, er ikke beskyttet av artikkel 11, og myndighetene er ikke underlagt de samme strenge vilkårene for inngrep som for fredelige demonstrasjoner. Dette er fordi voldelige demonstrasjoner undergraver det formålet som begrunner forsamlingsfriheten, nemlig adgangen til fri meningsbryting i et demokratisk samfunn.