I påvente av lovens ikrafttredelse, inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til et dialogmøte med sivilsamfunnet om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv den 27.01.2022. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) deltok med et muntlig innlegg, og har i etterkant supplert dette med et skriftlig innspill. Vårt hovedbudskap var at NIM håper åpenhetsloven kan bidra til økt kunnskap om hvordan næringslivets virksomhet kan påvirke ivaretakelsen av menneskerettighetene. For å få til dette, må næringslivet vite hvilke rettigheter loven forplikter dem til å rapportere etter. Dette er et ansvar som påhviler selskapene selv, men forutsetter også god veiledning fra blant annet myndighetene, Forbrukertilsynet og OECDs kontaktpunkt.
Les det skriftlige innspillet til Utenriksdepartementet her.
Virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter
Åpenhetsloven § 1 bestemmer nemlig at loven skal «fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter». Loven § 3b) definerer termen og viser til flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Men listen ikke er uttømmende, og flere traktater enn loven nevner – som for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon – er etter lovens forarbeider også omfattet. Noen eksempler på rettigheter loven verner om er retten til liv og personlig frihet og sikkerhet, ytringsfrihet, retten til privatliv, urfolks rett til vern mot naturinngrep, organisasjonsfrihet, forbudet mot tvangsarbeid og barnearbeid.
Menneskerettighetene er ofte generelt utformet fordi de skal gjelde over tid. Gjennom den håndhevingen som finner sted i domstoler og andre kontrollorganer fastlegges det nærmere innholdet i menneskerettighetene og de tilpasses endrede samfunnsforhold. Menneskerettighetene tolkes altså dynamisk, som betyr at det ikke alltid følger direkte av teksten i konvensjonene hva den etter rettspraksis eller andre rettskilder innholdsmessig verner. Dette kan være utfordrende å ha oversikt over, og stiller krav til god veiledning.
Dynamisk tolkning
Et godt eksempel på dynamisk tolkning av menneskerettighetene er at flere domstoler, med grunnlag i den positive forpliktelsen til å beskytte retten til liv, fysisk integritet, og eiendom, har pålagt stater å kutte klimagassutslipp. NIM har skrevet mer om denne sammenhengen og internasjonal rettspraksis i vår rapport om «Klima og menneskerettigheter» fra 2020, og i punkt 10.3 påpekte vi selskapers menneskerettighetsansvar for klimaendringene særskilt. Etter at rapporten ble publisert har rettsutviklingen bekreftet denne analysen. Shell har for eksempel blitt pålagt av en tingrett i Nederland å kutte 45 prosent av alle sine utslipp, inkludert forbrenningsutslipp fra solgt olje og gass, innen 2030 (dommen er anket). Rettsgrunnlaget var en ulovfestet aktsomhetsplikt tolket i lys av retten til liv og fysisk integritet, samt FNs veiledende prinsipper for selskapers menneskerettighetsansvar, som åpenhetsloven bygger på.
I forlengelsen av dette vil selskapers klimagassutslipp påvirke «grunnleggende menneskerettigheter» også etter åpenhetsloven § 3b). NIM antar derfor at selskaper vil måtte rapportere om hvordan klimagassutslipp under deres effektive kontroll påvirker blant annet retten til liv, fysisk integritet, og eiendom. I forarbeidene til åpenhetsloven la Barne- og familiedepartementet nettopp til grunn at en virksomhets påvirkning på miljøet omfattes av åpenhetsloven «dersom miljøpåvirkningen resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.» NIM mener at denne sammenhengen, som allerede fremgår av komparativ rettspraksis, og som bare vil bli viktigere i årene som kommer, bør reflekteres i veiledningen fra myndighetene.