Torsdag 28. juli anerkjente FNs generalforsamling for første gang at alle har en rett til å leve i et rent, sunt og bærekraftig miljø! NIM er glade for at Norge stemte for den historiske resolusjonen sammen med 160 andre land, og ønsker den velkommen.
Resolusjonen gir uttrykk for en internasjonal konsensus om at alle har en rett til et levelig miljø.
Selv om resolusjonen ikke er rettslig bindende i seg selv, gir den uttrykk for en internasjonal konsensus om at alle, overalt, har en rett til et levelig miljø. Sammen med 160 andre land begrunner Norge vedtaket med at miljøødeleggelse, klimaendringer og tap av biomangfold utgjør en av de mest alvorlige og presserende truslene for at nåværende og fremtidige generasjoner kan nyte alle menneskerettighetene.
Resolusjonen bidrar til at vanlige folk kan holde sine myndigheter ansvarlig for å beskytte miljøet
Inger Andersen, direktør for FNs miljøprogram, uttalte:
This resolution sends a message that nobody can take nature, clean air and water, or a stable climate away from us – at least, not without a fight.
I samme retning uttalte FNs spesialrapportør for miljø og menneskerettigheter, David Boyd, at:
These resolutions may seem abstract, but they are a catalyst for action, and they empower ordinary people to hold their governments accountable in a way that is very powerful.
På denne måten kan ikke resolusjonen sees i et vakuum, men har en side til at stadig flere borgere og miljøorganisasjoner går rettens vei for å sikre at myndighetene respekterer deres grunnleggende rettigheter ved å kutte klimagassutslipp. Bare i sommer kom det to nye dommer fra europeiske domstoler om dette.
To nye dommer om EMK, klima og menneskerettigheter
15 juni 2022 kom en tsjekkisk domstol til at tsjekkiske myndigheter umiddelbart måtte redusere sine klimagassutslipp for å respektere menneskerettighetene. Dommen viser blant annet til hvordan nederlandsk Høyesterett tolket Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i den såkalte Urgenda-dommen fra 2019.
Les hele den tjekkiske dommen her.
En britisk domstol kom derimot den 18 juli 2022 til at deres oppgave var å holde tritt med rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, men ikke utvikle praksis. På denne bakgrunn fikk en rekke miljøorganisasjoner ikke medhold i at britiske myndigheter krenket menneskerettigheter ved å ikke ha en tilstrekkelig strategi for å nå sitt lovfestet mål om netto nullutslipp i 2050. Organisasjonene vant derimot frem med at myndighetene krenket den britiske klimaloven ved å ikke kunne vise til troverdig klimapolitikk som skulle gjennomføre klimabudsjettene vedtatt for å nå 2050-målet.
Les den britiske dommen i Friends of the Earth -v- BEIS her.
Hvordan Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) autoritativt tolker EMK i spørsmålet om klima og menneskerettigheter, gjenstår å se. Ettersom hele tre saker helt eksepsjonelt skal behandles av EMDs storkammer, er det uansett klart at domstolen vurderer klimaendringene som et viktig menneskerettslig spørsmål det haster å få en rettslig avklaring på.