I en klage fra medlemmer av urfolksgruppen Torres Strait Islanders mot Australia, har FNs menneskerettskomité, (som overvåker konvensjonen om sivile og politiske rettigheter), konkludert med at Australia har krenket både retten til privat- og familieliv etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og retten til å utøve sin kultur og tradisjonelle næringer etter konvensjonens artikkel 27. Et mindretall konkluderte med at også artikkel 6 om retten til liv var krenket.
Torres Strait Islands ligger lavt og er spesielt sårbare for klimaendringer. Komiteen legger til grunn at klimaendringer truer levebrødet og den spesielle kulturen til urfolkene på øyene. Det vises i denne forbindelse til flom og erosjon, flytting av strandlinjer, tap av jordbruksarealer og fiskeressurser.
Selv om Australia har iverksatt en rekke tiltak for motvirke effektene av klimaendringene, mener komiteen at disse ikke er tilstrekkelige, og at de ikke representerer et passende svar på klagernes utfordringer, som også omfatter mangel på alternative næringsveier. Komiteen fastslår også at følgene av klimaendringene burde vært forutsett tidligere av staten, blant annet fordi dette ble tatt opp av klagerne allerede på 1990-tallet. Det vises i denne forbindelse til at staten ikke har kommentert klagernes påstander om at de over flere tiår har bedt om tilpasningstiltak, særlig oppgradering av voller som er bygget for å beskytte mot økt vannstand. Staten har først i de senere årene iverksatt tiltak, og de har ikke bestridt klagernes påstander om klimaendringenes innvirkning på deres hjem, privat- og familieliv.
Komiteen konkluderer med at artikkel 17 og artikkel 27 er krenket fordi staten ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å beskytte klagerne mot de omfattende negative konsekvensene klimaendringene har ført til for dem. Dette inkluderer tap av tradisjonelle landområder og fiskeressurser, som de er avhengige av for å utøve sine næringer og kultur. Det vises også til oversvømmelser av landsbyer og gravplasser mv. Det understrekes at både retten til privat- og familieliv og retten til kultur ikke bare beskytter mot inngrep i disse rettighetene, men også krever at det iverksettes positive tiltak for å beskytte rettighetene. Beskyttelse av den kollektive evnen til å videreføre kulturen til framtidige generasjoner, ble også vektlagt. Staten har vist til sine tiltak for å kutte utslipp, samt andre fysiske tiltak. Komiteens flertall mener imidlertid at for å møte de truslene klagerne har stått overfor i flere år, skulle staten allerede ha iverksatt mer omfattende tilpasningstiltak, som fortgang i oppgradering av beskyttelsesvoller og andre fysiske installasjoner for å beskytte mot de negative konsekvensene av klimaendringene.
Komiteen viser også til at Australia kan holdes ansvarlig for klimaendringer, blant annet fordi de står for store klimagassutslipp. Flertallet tok imidlertid ikke stilling til om utslippene førte til brudd på konvensjonen fordi de manglende tilpasningstiltakene allerede var tilstrekkelig til å konstatere brudd. Et mindretall av komiteen påpekte at tilpasning allerede nå var utilstrekkelig; hvis ikke roten til problemet – klimagassutslipp – adresseres nå, vil skaden – her havstigning – bare forverres, og tilpasningstiltak vil med tiden bli umulig.
Komiteen viser til at staten etter artikkel 2 (3) har en reparasjonsplikt ved menneskerettighetsbrudd, og ber Australia om å gi passende kompensasjon til de skadelidte så snart dette er praktisk mulig. Komiteen ber videre myndighetene konsultere med klagerne for å vurdere behov, fortsette å iverksette tiltak for å sikre en trygg tilværelse på øyene, rette mangler og forhindre lignende fremtidige brudd.
Australia bes om å informere om hvilke tiltak som er tatt for å følge opp komiteens avgjørelse innen 180 dager.