NIM har avgitt høringsuttalelse om forslaget til endring i domstolstruktur.
Etter NIMs syn – holdt opp mot begrunnelsen for domstolsreformen av 2021, som blant annet var å sikre kvalitet i domstolene og dermed rettssikkerheten – er forslaget til endring i domstolstruktur (reversering av domstolsreformen) ikke egnet til å styrke oppfyllelsen av menneskerettighetene.
Domstolsreformen var motivert av utfordringer som ble påpekt, herunder at saksbehandlingstiden hadde økt, og at det var ønskelig med en styrket kompetanse i saker som gjelder barn. Dette er utfordringer som innebærer en risiko for at menneskerettigheter ikke sikres godt nok. Ved en reversering av domstolsreformen gjeninnføres også dette utfordringsbildet som reformen skulle avbøte. Gjennomgangen i høringsnotatet av mulige avbøtende tiltak ved en reversering er lite konkret. Spørsmålet om reversering likevel kan gjennomføres på en forsvarlig måte og ivareta nevnte utfordringer, kan først vurderes om det fremmes et helhetlig forslag til endring. Begrunnelsen for forslaget er svært knapp. NIM har utdypet temaer som må vurderes nærmere ved en ny og grundigere gjennomgang.
Enkelte spørsmål knyttet til regjeringens vide myndighet etter domstolloven til å bestemme over domstolenes geografiske organisering bør avklares. Det har en side til domstolenes uavhengighet og upartiskhet.
Uavhengig av spørsmålet om reversering, er det viktig å vurdere tiltak som kan styrke kompetansen i de små og dermed sårbare rettsstedene. Alle rettssteder bør, etter NIMs syn, ha størrelse som sikrer et fagmiljø i det daglige virke ved rettsstedet og som ivaretar en betryggende behandling av alle saker som reiser menneskerettslige spørsmål. Det bør vurderes mer inngående hvor stort fagmiljøet ved et rettssted som minimum bør være. Blant annet bør det sikres tilstrekkelig barnefaglig kompetanse i alle saker med en vesentlig barnedimensjon, slik som saker etter barneloven og barnevernloven. Videre bør behovet for kompetanse i andre saker som berører menneskerettighetene, slik som saker om tvang etter helse- og omsorgslovgivningen, inngå.
NIM har dessuten fremhevet at det må tas særlig hensyn til den samiske dimensjonen. NIM peker særlig på at sikring av samenes rettigheter krever kjennskap til samerett, samisk rettskultur, samisk språk, sedvaner og samfunnsliv blant de ansatte i domstolene. Kompetansen som er opparbeidet ved rettssted Tana i Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi/Indre og Østre Finnmark tingrett bør opprettholdes og videreutvikles på en måte som sikrer best mulig ivaretakelse av den samiske dimensjonen.