Ytringsfrihet i musikk - Norges institusjon for menneskerettigheter

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) anser kunstnerisk ytringsfrihet som fundamentalt for opprettholdelsen av demokratiske samfunn.

Hvilken beskyttelse har musikalske ytringer?

Det å uttrykke seg gjennom musikk er en ytringsform som er dekket av ytringsfriheten.¹ Ytringsfrihetens tre begrunnelser – sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse – kan realiseres gjennom musikk. I EMD sine dommer anses kunst generelt, og musikk spesielt, som en grunnleggende betingelse for demokratiets fremgang og for individets selvrealisering. Også virkemidlene, formen og tilgjengeliggjøringen av musikken er vernet av EMK artikkel 10.² I en dom fra 1998 uttalte EMD at de som skaper, fremfører, distribuerer eller stiller ut kunstverk bidrar til utveksling av ideer og meninger som er avgjørende for et demokratisk samfunn. Staten har dermed plikt til ikke å gripe urimelig inn i ytringsfriheten.³ For musikere betyr ytringsfrihet frihet til å spille musikk privat og offentlig, frihet til å lage konserter og frihet til å gi ut plater, uavhengig av budskapet. Musikk kan være et virkemiddel for å utrykke seg religiøst, politisk, moralsk eller om andre temaer. I tillegg til det litterære gjennom teksten, kan melodien i seg selv appellere til følelsene våre og fremme budskapet. Musikken har dessuten en viktig rolle for å sikre retten til å utrykke sin egen kultur som er beskyttet av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Selv om en tekst eller melodi ikke har en utrykt mening, er selve adgangen til å spille musikk vernet av SP artikkel 27 retten til kulturliv.

Ytringsfrihet i musikk er ikke absolutt

Som ytringsfrihet generelt er heller ikke ytringsfriheten i musikk absolutt. Den må avveies mot for eksempel personvern, opphavsrett eller andre samfunnsmessige interesser. Artister kan derfor, som alle andre, måtte stå til ansvar for ytringene sine i etterkant av at de har blitt fremført.⁴ Det går derfor også en grense for musikere. Men enhver begrensning må vurderes grundig. Straffebestemmelsen om hatefulle ytringer utgjør for eksempel en begrensning av ytringsfriheten, og vil også gjelde for artister. Et annet eksempel hvor retten til ytringsfrihet må avveies mot andre interesser er straffeloven § 156. Bestemmelsen verner offentlig myndighetsutøvelse og rammer den som med skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenesteperson under eller på grunn av tjenesten.

Ytringsfriheten i musikken kan dessuten havne i et spenningsforhold til opphavsretten. Opphavsretten omfattes dels av EMK protokoll 1 artikkel 1, som verner retten til eiendom. EMD har fastslått at denne bestemmelsen også får anvendelse på immaterielle rettigheter.⁵ Opphavsretten skal i prinsippet stimulere til ytringer, ikke begrense dem. Det kan likevel oppstå et motsetningsforhold hvor retten til ytringsfrihet må avveies opp mot opphavsretten. I EMDs dom Neij og Kolmsoppi var spørsmålet om straffesanksjoner mot innehaverne av filtjenesten Pirate Bay stred mot EMK artikkel 10. Domstolen bekreftet at immaterielle rettigheter er beskyttet av EMK P1-1, og uttalte at ulovlig distribusjon av musikk var tungtveiende hensyn til å begrense ytringsfriheten. Domstolen konkluderte dermed med at straffesanksjonene mot Pirate Bay ikke var i strid med EMK artikkel 10.

Hvordan skal musikk tolkes?

Ved avgjørelsen av om en ytring er straffbar eller skal begrenses på andre måter, må ytringen tolkes for å fastlegge dens meningsinnhold. I denne tolkningsprosessen kan konteksten ha avgjørende betydning for hvilket meningsinnhold som formidles. Som annen kunst, er musikk ofte nettopp preget av mange tolkningsmuligheter.

I mange tilfeller kan det være utfordrende å tolke om musikken og teksten er ironisk ment, om det er en reell trussel eller har en annen betydning. Marcus Møll Kabelo Mosele (Kamelen) ropte «fuck politi» og liknende fra scenen under en konsert. Under konserten var det to polititjenestemenn som befant seg i lokalet. Lagmannsretten frikjente Kamelen fordi det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at han ønsket å forulempe tjenestemennene ved å rope «fuck politi»⁶ Lagmannsretten trakk blant annet inn i vurderingen at ropene «var en del av hans vanlige show, og som han brukte som allment utrykk av misbilligelse mot politiet og andre offentlige myndighetsorganer». Lagmannsretten tok dermed ikke konkret stilling til om utsagnet falt inn under Kamelens ytringsfrihet som kunstner, men frifant artisten på grunnlaget av manglende forsett.

Fordi ytringer skal tolkes i konteksten de har blitt fremsatt i, vil det ved tolkning av utsagn fra rap-artister være relevant å trekke inn foranledningen til ytringen, stedet det blir fremsatt på, men også særegenheten til musikksjangeren. Utrykket «fuck the police» er for eksempel et mye brukt refreng innen rap/hip-hop-sjangeren. Høyesterett har på generelt grunnlag avklart at det går et viktig skille mellom kritikk av et emne og angrep på personer når det gjelder hatefulle ytringer.⁷ Dette vil også kunne gjelde for andre straffebestemmelser som straffeloven § 156 annet ledd som handler om forulemping av offentlig tjenesteperson. Noen ganger kan det imidlertid være krevende å avgjøre hvorvidt en ytring kan ses på som det ene eller det andre, og det kan være flytende overganger som gjør vurderingen vanskelig.

Særlig om sensur

Det er mange artister i verden som opplever å bli sensurert. I Norge har vi et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur. Dette betyr at et eventuelt straffansvar, erstatningsansvar eller andre sanksjoner for en ytring først kommer på tale etter at en ytring har blitt fremsatt. I andre autoritære stater kan myndighetene gå svært langt i å undertrykke sine kritikere og meningsmotstandere. Undersøkelser gjort av den internasjonale organisasjonen Freemuse viser at musikere er den mest utsatte kunstnergruppen. Blant artister er det musikere som i størst grad blir målrettet begrenset og sensurert, forfulgt og drept i verden. Ifølge Freemuse sin rapport ble elleve kunstnere drept i 2020. Det er i tillegg antatt at det er store mørketall.⁸

Spotify har innført regelverk som gjør det mulig å fjerne artister og enkeltlåter fra tjenesten. Selskapet har utviklet overvåkingsverktøyet Audio Watch for å kunne håndheve reglene og oppfordrer også brukerne til å melde inn regelbrudd. Regelverket rammer sanger som oppfordrer til hat og vold mot grupper, enkeltpersoner på bakgrunn av rase, kjønn og seksuell orientering m.m. Dette reiser spørsmål om musikksensur bør forvaltes av store teknologiske selskaper. Innvendingene kan dreie seg om manglende åpenhet om hvordan slike algoritmer fungerer. Dessuten drives ikke private selskaper av demokratiske prinsipper, men av kommersielle betingelser. Disse diskusjonene har handlet om selskaper som Twitter, Facebook og andre sosiale medier. Men også i musikkbransjen er det en risiko for at store selskaper blir premissleverandører for hvilken musikk som får slippe til offentligheten. Dette kan være uheldig for ytringsfriheten hvor formålet nettopp er at flest mulige ideer og ytringer slippes til og brytes mot hverandre.

Musikkens verdi ligger i at den er fri

«Kunstnerisk frihet er ikke luksus, men en nødvendighet – en avgjørende faktor av det å være menneske og en fundamental menneskerett, som gjør det mulig for oss å utvikle og uttrykke oss som mennesker» sa FNs første Spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Farida Shaheed i 2013.

På 60- og 70-tallet var folkrock og deler av punken de sjangerne som inneholdt tekster om samtiden, urettferdighet og politikk. I dag får hip hop-sjangeren særlig oppmerksomhet for å kritisere myndighetsorganer og urettferdighet i samfunnet.

En rekke artister gjennom tidene har laget musikk som har tatt opp viktige og kontroversielle temaer i samtiden – som da John Lennon sang Imagine, U2 sin Sunday, Bloody Sunday eller Get up, Stand up med Bob Marley & The Wailers, NENAs 99 luftballonger, eller The Clash med London Calling.⁹ Nesten hele Bob Dylans karrière, og protestmusikk mot krig på 70-tallet er andre gode eksempler på hvordan artister bruker ytringsfriheten for å utrykke seg om samtiden og urettferdighet i samfunnet. En av det 20. århundrets store komponister, russeren Dmitrij Sjostakovitsj skrev et musikalsk portrett av Josef Stalin i andresatsen i sin tiende symfoni. Denne satsen er ikke ansett for å være vakker, som viser hvordan budskapet kan nås frem gjennom melodien alene.¹⁰ Pål Moddi Knutsen fra Senja har reist verden rundt for å dokumentere personer som er sensurert for sine tekster. Gjennom sitt prosjekt har han hentet fram sanger som har blitt forbudt av myndighetene i tolv ulike land.

Musikk spiller er verdifullt for mange og påvirker våre følelser. Den nye digitale hverdagen har gjort musikk mer tilgjengelig for oss. Videre åpner teknologien for at flere musikere får mulighet til å nå frem med sin musikk. Musikken kan gjennom sitt budskap sikre samfunnets dannelse og en opplyst offentlighet. Ytringsfrihet i musikken er dermed en naturlig og viktig del av et demokratisk og fritt samfunn.