Ungdommens ytringsfrihetsråd har i dag lansert rapporten «Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?»
Rådet er opprettet etter initiativ av Norsk PEN og Fritt Ord, og består av seksten ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 16–26 år. Under ledelse av Nancy Herz, har rådet kartlagt hvordan det står til med ytringsfriheten i deres egen aldersgruppe. Medlemmene i rådet representerer seg selv og egne meninger.
Gjennom fire samlinger har rådet diskutert utfordringer, dilemmaer og løsninger knyttet til unges ytringsfrihet i Norge. Resultatet er en rapport som tar for seg ulike sider ved ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet, ytringsrom og ytringskultur.
Unges ytringsfrihet er nedfelt i flere menneskerettighetskonvensjoner. I tillegg til at ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet følger av de generelle ytringsfrihetsbestemmelsene i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, finnes det egne bestemmelser som gjelder unges ytringsfrihet. Barn har for eksempel en særlig rett til ytringsfrihet etter barnekonvensjonen artikkel 13, og rett til å bli hørt i saker som angår dem etter artikkel 12.
Unges ytrings- og tankefrihet er også et sentralt element i retten til utdanning etter Grunnloven § 109, som fastsetter at opplæring «skal […] fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Demokrati- og menneskerettsopplæring er sentralt for å bevare legitimiteten til og respekten for grunnleggende verdier rettsstaten bygger på, herunder menneskerettighetene.
I rapporten tar Ungdommens ytringsfrihetsråd for seg en rekke ulike aspekter ved unges ytringsfrihet i Norge. Rådet tar ikke stilling til hvilke ytringer og meninger som bør være lovlige eller ulovlige, eller hvilke ytringer som skal fremmes eller ikke, men peker på at «[s]elv om ytringer ikke forhindres ved loven, kan en dårlig ytringskultur forhindre ytringsfrihet i praksis.»
Del 1 av rapporten gjennomgår utfordringer unge kan ha ved å ytre seg i dag, slik som manglende kunnskap om og verktøy knyttet til bruk av ytringsfriheten, manglende representasjon av ulike minoriteter i offentligheten og konsekvenser og opplevde mulige følger knyttet til det å ytre seg. I del 2 fremmer rådet konkrete anbefalinger til hvordan flere unge kan bli engasjert i og bedre i stand til å delta i diskusjoner og debatter. Anbefalingene retter seg mot både de som ønsker å bruke stemmen sin, mediehusene, ulike organisasjoner og skole- og utdanningsinstitusjoner.
Les hele rapporten og hvilke anbefalinger Ungdommens ytringsfrihetsråd fremmer her.