NIM har sendt inn et innspill til Klimautvalget 2050, som har fått i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge skal ta for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. NIM uttaler seg ikke om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler på klimafeltet, men fremhever de menneskerettslige rammene for utvalgets mandat. Innspillet har tre deler:
I den første delen har NIM to overordnede merknader til utvalgets mandat. Det ene er behovet for å presisere og nyansere begrepet «rettferdig omstilling», slik at det også inkluderer behovet for å unngå krenkelser av menneskerettighetene i dag og for fremtidige generasjoner. I lys av at stadig flere klimasaker er basert på menneskerettigheter, går den andre merknaden ut på å inkludere klimarelatert søksmålsrisiko som en del av «klimarisiko».
I den andre delen peker NIM på hvilke generelle menneskerettslige rammer som gjelder for statens klimaarbeid etter (i) Grunnloven § 112, (ii) Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), (iii) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og (iv) FNs barnekonvensjon.
I den tredje delen kommer NIM med fire konkrete innspill til utvalgets arbeid, utledet av menneskerettslige forpliktelser slik de er tolket av flere domstoler. For det første må staten nå nullutslipp snarest mulig for å begrense oppvarmingen til 1,5°C. For det andre må staten spesifisere reduksjonsraten årlig frem mot netto null for å sikre en praktisk, effektiv og reell beskyttelse av menneskerettighetene. For det tredje må utvalget inkludere føre-var-prinsippet ved valg av virkemidler for å kutte utslipp. For det fjerde peker NIM på at Norge har et ansvar for også eksporterte forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass, som utvalget bør ta hensyn til.
NIM ønsker utvalget lykke til med arbeidet, og stiller seg til rådighet ved behov.