NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Kulturdepartementets forslag til regulering av «konverteringsterapi». Denne artikkelen oppsummerer de mest sentrale punktene i vår høringsuttalelse.
Et sentralt siktemål med forslaget er å sikre lhbt-personers rett og frihet til å bevare sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet og å verne personer i denne gruppen mot handlinger som kan være skadelig for deres psykiske helse, gjennom et forbud mot «konverteringsterapi».
Overordnet mener NIM at Kulturdepartementet har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med et forbud mot «konverteringsterapi». Justis- og beredskapsdepartementets Lovavdeling har avgitt en grundig uttalelse om forholdet til Norges menneskerettslige forpliktelser.
Vi ønsker likevel å supplere og presisere gjennomgangen av de menneskerettslige sidene på noen punkter, slik at departementet har best mulig grunnlag for det videre arbeidet med utformingen av et forbud.
Sakens menneskerettslige sider
Forslaget reiser mange menneskerettslige spørsmål og rører ved en rekke menneskerettigheter. Blant dem er retten til privatliv, ytringsfriheten og religionsfriheten. Disse rettighetene er ikke absolutte, og må ofte balanseres mot hverandre og opp mot tungtveiende samfunnshensyn, for eksempel hensynet til å verne den enkeltes fysiske og psykiske helse og å verne grupper i samfunnet som er særlig utsatt mot diskriminering og vold.
Sentralt i vårt høringssvar har vært om det foreslåtte forbudet utgjør et forholdsmessig inngrep i privatlivet, ytringsfriheten og religionsfriheten, og hvor stort menneskerettslig handlingsrom myndighetene har til å utforme et slikt forbud.
NIMs vurdering av forslaget
Oppsummert er NIM enig i Lovavdelingens vurdering om at det skisserte straffebudet som går ut på et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» overfor personer under 18 år er innenfor de menneskerettslige rammene. Vi er også enig i at departementets forslag om et forbud overfor voksne med en utilbørlighetsbegrensning ligger innenfor rammene av våre menneskerettslige forpliktelser.
Vi mener imidlertid at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre i å forby «konverteringsterapi» for personer over 18 år, og foreslår et alternativt straffebud som på noen punkter går lenger enn departementets forslag.
NIMs øvrige innspill og anbefalinger kan oppsummeres slik:
- Legaldefinisjonen av «konverteringsterapi» bør presiseres noe. Til overveielse kan det blant annet vurderes å innta et tillegg i lovens legaldefinisjon om at «konverteringsterapien må rette seg mot en eller flere bestemte personer.»
- Et forbud mot å utføre «konverteringsterapi» uten samtykke bør fremgå av lovteksten.
- I en proposisjon bør departementet angi tydeligere og mer inngående rammene og innholdet i utilbørlighetsvurderingen i utkastet til straffeloven ny § 267 a bokstav b, med henblikk på menneskerettighetene.
- Et straffebud mot «konverteringsterapi» bør ta høyde for hvordan myndighetene ved utøvelse av skjønn – typisk gjennom en rettsstridsreservasjon eller utilbørlighetsbegrensning – skal sørge for at det ikke gjøres et uforholdsmessig inngrep i menneskerettighetene. Det vil i sin tur sikre individenes forutberegnelighet.
- Departementet bør redegjøre nærmere for om menneskerettighetene åpner for at det kan utformes et straffebud overfor den som utøver «konverteringsterapi» overfor voksne som har samtykket til det der behandlingen medfører skade eller fare for skade.
- Forholdet til reglene om medvirkning og forsøk på medvirkning bør adresseres ytterligere i en eventuell proposisjon.
- Forholdet til reglene om foretaksstraff bør adresseres i en eventuell proposisjon.
- Det straffesanksjonerte forbudet mot konverteringsterapi, må ikke komme istedenfor eller bli en hvilepute for iverksettelsen av andre tiltak som kan forebygge eller hjelpe personer som har vært utsatt for «konverteringsterapi».
- Det bør utvikles mer forskningsbasert kunnskap om omfanget av, formene for, og skadefølgene av «konverteringsterapi» slik det praktiseres i Norge.
Hele NIMs høringsuttalelse kan leses her.