Retten til personvern er en viktig menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv og den er en viktig forutsetning for å sikre deltakelse i demokratiske samfunn. Retten til personvern er godt forankret i lovgivning: Retten til personvern er blant annet forankret i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK artikkel 8). I 2014 vedtok også Stortinget å innlemme retten til personvern i Grunnloven (§ 102). Og i 2018 trådte EUs personvernforordning i kraft, som en del av den nye personopplysningsloven. Regelverket skal styrke og harmonisere personvernet for borgerne i EU og EØS-landene.
Datatilsynets undersøkelse satte søkelys på 5 aktuelle problemstillinger:
- Hvor godt kjenner befolkningen det nye personvernregelverket og rettighetene de har?
- Føler folk at de har kontroll over sine egne personopplysninger?
- Hvem stoler befolkningen på at samler i og behandler personopplysningene deres?
- I hvor stor grad er folk villige til å dele personopplysningene sine for å få tilgang til nye tjenester og produkter?
- Og, endrer folk på vaner og gjøremål når de er usikre på hvem som ser hva de gjør og hvordan opplysningene de legger igjen blir brukt?
Datatilsynets rapport om undersøkelsen bidrar til økt bevissthet, kunnskap og forståelse for personvernet i befolkningen generelt, i tillegg til å sette personvernet på dagsorden. Noen av hovedfunnene fra undersøkelsen er at rundt halvparten av respondentene har unnlatt å delta i kommentarfeltet hos en nettavis eller på Facebook fordi de er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt. Dette er et overraskende funn og viser hvordan befolkningens overvåkingsfrykt virker inn på vår demokratiske offentlighet.
Datatilsynet har tidligere gjennomført personvernundersøkelser og de største var i 1997, 2005, 2008 og 2013/14.
Undersøkelsen finnes her.