Mandag 9. oktober 1989 åpnet Kong Olav V det første ordinære sameting, etter at det første sametingsvalget ble avholdt samme høst.
Under åpningen formidlet Kong Olav V blant annet at norske myndigheter har et overordnet ansvar for at den samiske befolkningen fortsatt skal kunne eksistere som et eget folk, og at «premissene for dette arbeidet må det samiske folk selv være med å utforme». Siden den gang har Sametinget vært en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund (NSR) var Sametingets første president.
Før Sametinget ble opprettet, hadde samenes rettigheter blitt diskutert i mange år. Samenes rettighetskamp fikk mye oppmerksomhet først da Stortinget i 1978 vedtok å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget for å bygge en kraftstasjon.
Protester, demonstrasjoner og aksjoner fra samene og miljøbevegelsen førte til slutt til at myndighetene nedsatte Samerettsutvalget. I 1984 kom dette utvalget med sin første delinnstilling om samenes rettsstilling (NOU 1984: 18), som la grunnlaget for opprettelsen av Sametinget. Dette skulle styrke samenes politiske stilling og bidra til rettferdig behandling av det samiske folket.
12. juni 1987 vedtok Stortinget sameloven (lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) som opprettet Sametinget. Formålet med loven er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».
Alle som er registrert i Sametingets valgmanntall, også kalt samemanntallet, er valgbare og kan avgi stemme i sametingsvalget. Sametingsvalget skjer hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalget. Det er syv valgkretser til sametingsvalget, som velger inn 39 representanter til Sametingets plenum. Sametinget styres etter en parlamentarisk modell, der plenum velger et sametingsråd og en president, som igjen baserer sitt virke på at rådet og presidenten har tillit og et flertall bak seg i plenum. I dag er det Aili Keskitalo (NSR) som er sametingspresident.
