I dag publiserte FNs barnekomité sine avsluttende merknader til Norges femte og sjette rapport til FNs barnekomité om oppfølgingen av FNs barnekonvensjon i Norge. – Gjennomgangen fra FN viser betydelig fremgang på noen områder, men samtidig at vi svikter noen grupper av barn i Norge, sier NIMs direktør Petter Wille.
Norge har siden 1991 vært tilsluttet FNs barnekonvensjon, og siden 2003 har den vært en del av norsk lov med forrang over andre lover gjennom Menneskerettsloven. Med jevne mellomrom skal FNs barnekomité vurdere hvordan Norge jobber med å følge opp barnekonvensjonen nasjonalt. Dette er femte gang barnekomiteen vurderer Norges etterlevelse av konvensjonen.
FN peker i rapporten på at det er mye som har blitt bedre på de åtte årene som har gått siden Norge sist ble vurdert av FNs barnekomité. Blant annet har det rettslige rammeverket blitt styrket ved at barns rettigheter ble skrevet inn i Grunnloven, og komiteen kommenterer også positiv utvikling i lovverket som omhandler likestilling og diskriminering, samt straffegjennomføring.
Samtidig er det flere store utfordringer som gjenstår. Komiteen er blant annet bekymret for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, og oppfordrer staten til flere tiltak.
– Selv om det er vanskelig å hindre all vold mot barn, er det mye mer som kan gjøres fra myndighetenes side. Vi håper staten tar oppfordringen fra barnekomiteen på alvor, og intensiverer innsatsen for de voldsutsatte barna, sier Petter Wille.
Også samiske barn nevnes spesifikt i konteksten vold og overgrep. NIM lanserer denne måneden en egen temarapport om vold i nære relasjoner i det samiske samfunn. NIMs direktør er glad for at samiske barn vies egen oppmerksomhet av komiteen i dette spørsmålet:
– Vi er glade for at FN etterlyser mer forskning på dette temaet. Merknadene gir myndighetene en klar oppfordring til å ta de særlige utfordringene som den samiske voldsutsatte står ovenfor på alvor, sier Wille.
En annen gruppe barn som er særskilt omtalt i merknadene fra FN er barn som søker asyl i Norge, og særlig de som søker asyl alene – såkalt enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgssituasjonen for disse barna har vært en gjenganger i merknadene fra barnekomiteen i flere omganger.
– Det er rett og slett skammelig at ikke situasjonen for disse barna har blitt bedre, selv etter så mange år med kritikk fra FN og fagpersoner. Som NIM peker på i sin temarapport om enslige mindreårige asylsøkere, er det en systematisk forskjellsbehandling av asylbarn mellom 15 og 18 år, og norske barn i samme aldersgruppe, som er helt uholdbar. Også FNs Menneskerettighetskomité og FNs Torturkomité har nylig påpekt dette i sin gjennomgang av Norge. Vi håper at politikerne kan tenke seg om, og velge barnas side i denne saken. Asylsøkende barn er først og fremst barn, sier Wille.
Merknadene fra FNs barnekomité kan leses: Convention on the Rights of the Child – Concluding observations on the combined fifth and sixth periodic reports of Norway