NIM mener at spørsmålet om fengsling av barn er et område hvor det er lite tilrådelig at det norske regelverket, eller praktiseringen av dette, balanserer helt på grensen av hva som er tilrådelig innenfor konvensjonenes grenser. En slik balansegang vil lett kunne føre til situasjoner hvor Norge faktisk blir dømt for brudd på EMK artikkel 3.
Dette var blant temaene NIM tok opp i høringen til Prop. 126 L (2016-2017) Endringer i utlendingsloven (tvangsmidler mv.). NIM har avgitt sine uttalelser til Kommunal- og forvaltningskomiteen i form av et notat i forkant av muntlig høring, og et utdypende brev i etterkant av den muntlige høringen. Den muntlige høringen hos komiteen fant sted 18. januar 2018. Både notatet og brevet til komiteen finnes ved å følge lenkene på denne siden.
NIM mener at spørsmålet om fengsling av barn er et område hvor det er lite tilrådelig at det norske regelverket, eller praktiseringen av dette, balanserer helt på grensen av hva som er tilrådelig innenfor konvensjonenes grenser. Praksis de senere årene med fengsling av barnefamilier på Trandum har på flere punkter vært lite forenlig med våre menneskerettslige forpliktelser. NIM har arbeidet særlig med fengsling av barnefamilier på Trandum.
«Det nye lovforslaget sikrer barns menneskerettigheter i langt større grad enn gjeldende regelverk, og det er positivt at regjeringen har foretatt en grundig gjennomgang av de menneskerettslige forpliktelsene.«, skriver NIM i sitt notat fra 16. januar 2018. Videre påpeker NIM at verken Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon eller FNs barnekonvensjon setter et absolutt forbud mot fengslig av barn, men at det imidlertid er veldig strenge vilkår for å fengsle barn.
«Ved vurderingen av om fengsling av barn er forenlig med det menneskerettslige forbudet mot umenneskelig behandling, er forholdene på utlendingsinternatet og varigheten av fengslingen sentrale momenter i en helhetsvurdering.«, skriver NIM og mener derfor at forholdene under fengsling må bli bedre: «Arbeidet med å opprette en ny familieenhet utenfor Trandum bør derfor prioriteres høyt.»
NIM mener at det er grunn til å tro at dersom fengslingen skjer i en barnevennlig enhet med sivilt preg utenfor Trandum, vil det foreslåtte regelverket være mer i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser enn dersom fengslingen foregår på Trandum. Allikevel råder NIM lovgiver til å være på den sikre siden:
«Det er imidlertid viktig å merke seg at alle vurderinger etter EMK artikkel 3 er individuelle. Flyktningbarn i en tvangsretur-situasjon er i seg selv særlig sårbare. For flyktningbarn som i tillegg til denne generelle sårbarheten har en ytterligere sårbarhet, for eksempel knyttet til tidligere traumer eller sykdom, vil vurderingen kunne se annerledes ut enn for «ordinære» flyktningbarn. Det er også viktig å merke seg at det er den samlede effekten av hele returprosessen kan være avgjørende for vurderingen av om EMK artikkel 3 er brutt.»
Det er på bakgrunn av dette at NIM mener at fengsling av barn er et område hvor det er lite tilrådelig at det norske regleverket og praktiseringen av denne, balanserer helt på grensen av hva som er tilrådelig innenfor konvensjonenes grenser: «En slik balansegang vil lett kunne føre til situasjoner hvor Norge faktisk blir dømt i EMD for brudd på EMK artikkel 3 overfor noen av de mest sårbare i vårt samfunn. Dette taler for at det norske regelverket bør utformes slik at man klart unngår konvensjonskrenkelser, og at muligheten for å forlenge fengslingen utover seks dager innsnevres.«.