NIM skriver i sin uttalelse til forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn at det bør legges opp til jevnlige evalueringer av både lovverket og praktiseringen, fordi den menneskerettslige vurderingen ikke bare vil avhenge av hvordan lovverket utformes, men også hvordan vilkårene i lovverket praktiseres.
Statens menneskerettslige forpliktelser, slik disse følger av Grunnloven og relevante internasjonale konvensjoner, kan ha betydning for forslaget om ny trossamfunnslov. Etter forholdene kan disse forpliktelsene gi føringer og sette rammer både for utformingen av en ny lov – og for den senere praktiseringen av loven.
Det slås fast at «[a]lle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», samtidig er det vanskelig å utforme et regelverk og en praktisering som er i tråd med dette likebehandlingskravet. Derfor skriver NIM at «Avslutningsvis er det grunn til å bemerke at den menneskerettslige vurderingen ikke bare vil avhenge av hvordan vilkårene utformes i lovgivningen. Den vil også avhenge av hvordan vilkårene konkret praktiseres i fremtiden, for eksempel for å unngå diskriminering. Dette er det viktig å være oppmerksom på, blant annet av hensyn til at vilkårene nødvendigvis – uansett endelig utforming – vil måtte innebære noe rom for skjønnsutøvelse.
Også på denne bakgrunn vil den fremtidige oppfølgingen være av betydning. NIM anbefaler at det legges opp til jevnlige evalueringer av både lovverket og praktiseringen, dersom loven skulle bli innført.»