Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM, for tiden konstituert dommer Borgarting lagmannsrett. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 21. desember.
… som ikke skjønte vitsen med menneskerettighetene?
Nylig presenterte Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, i samarbeid med danske og svenske partnere, en rapport om hva vi skandinaver kan og tenker om menneskerettighetene. Den er til å grunne på i hjertet.
Siden vi ligger i evig konkurranse, i alle fall sett fra Norge, kan jeg alt her røpe at svenskene vant. De har både mer kunnskap om menneskerettigheter, og er mest bekymret for dem. Danskene er dårligst. Det er typisk norsk å være middels.
Betryggende nok bekrefter undersøkelsen at svensken, dansken og nordmannen skjønner vitsen med menneskerettighetene. Hele 82 prosent svarer at slike rettigheter er viktige.
Spørsmålet er likevel om de har tatt poenget. Dykker vi litt ned i tallene viser det seg nemlig at rundt halvparten av oss ikke kan nevne en eneste menneskerettighet. Vi er enige om at menneskerettigheter er viktige, altså, vi vet bare ikke hva de er.
Selv de som kunne en menneskerett, klarte bare å nevne én. Én? Ikke rart at folk ikke har oversikt over alle menneskerettigheter, de er etter hvert ganske mange. Men topp tre eller fem? Av de som utgjør grunnlaget for vår sivilisasjon og har vært felles for våre europeiske rettsstater i alle fall de siste 75 årene? Eiendomsrett? Forsamlingsfrihet? Privatliv? Religionsfrihet? Rettferdig rettergang?
Nei. Den rettigheten flest kunne er viktig nok, den, altså – personlig forklarer jeg i alle fall gjerne hvorfor akkurat ytringsfriheten er en menneskerett (om jeg ikke alt har gjort det). Men bare ut fra Maslows behovspyramide (jeg fant i farten ingen undersøkelse over hvor mange skandinaver som kjenner til den) kunne man jo sett for seg at et par andre ting fremsto enda mer menneskelig grunnleggende. Retten til liv, for eksempel. Fravær av slaveri. Familieliv. Retten til ikke å bli utsatt for tortur.
Svenskene vant som sagt overordnet. Men også på et ganske urovekkende punkt, nemlig aksept for tortur. Så mange som 21% av svenskene mener det er greit med tortur hvis det brukes for å redde liv.
Jeg vet ikke hvordan det står til med den panskandinaviske Ex. phil. om dagen, men et slags utgangspunkt for den menneskelige opplysningsidé er vel at mennesker er mål i seg selv, ikke bare midler. En goddelforskning, ikke minstetter 9/11 tilsier også at tortur funker ganske dårlig for å redde noe som helst. Fordi tortur er a) galt og b) ikke virker, er forbudet mot tortur en av de få absolutte menneskerettighetene som finnes.
Ytringsfriheten er blant de relative rettighetene. Den er der for å beskytte også de dundrende upopulære, forstyrrende og sjokkerende ytringene, men kan begrenses med lov hvis begrensningen ikke trår ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse for nære.
Selv denne eneste menneskerettigheten flest av oss kan, synes vi det er ganske greit å begrense. Bare 36 prosent av nordmenn mener at folk bør få uttrykke seg som de vil hvis de gjør narr av eller fornærmer andre mennesker.
Ta den, Sokrates, Gallileo, Luther, Luther King, Øverland, Monty Python, Rushdie, Xiaobo, Hebdo og Nytt på nytt. Og de fleste av oss andre, selv vi med noenlunde folkeskikk. Ingen ytringsfrihet for oss. Og ingen mulighet for våre medborgere til å heie frem eller kjempe mot det vi måtte ha på hjertet heller. Hvilke muligheter gir dette for demokrati?
Rundt 40 % av oss synes det er greit at staten overvåker eposter, sms’er og slikt hvis det kan virke kriminalitetsforebyggende. Tilliten er vårt skandinaviske gull, men Orwell ville nok sagt at den kan ha noen nedsider.
Er det så farlig? Livet går jo uansett sin skjeve gang, og våre stater gjør oss sjelden noe veldig fælt, selv om vi klager over dem hver dag. Det er farlig. Særlig når menneskerettslige demokratier stadig flere steder fremstilles som én (måtelig interessant) styreform blant flere. Det er vidunderlig at vi har det så bra i våre verdens mest vellykkede land at det i det hele tatt er mulig å være så bevisstløse om deres grunnlag. Men selv om menneskerettigheter startet som naturrett, er de ingen naturlov. De må forstås og forsvares hele tiden for å virke.
NIM har gitt innspill til Barne- og familiedepartementets høringsnotat om endringer i markedsføringsloven for å styrke barns forbrukervern i digitale medier. NIM kommenterer de menneskerettslige sidene ved lovforslaget, herunder barns medvirkning og barns klagemuligheter. NIM har også noen innspill til rekkevidden av forslaget og spørsmålet om overtredelsesgebyr. I relasjon til EU- og EØS-rettslig handlingsrom understreker vi utgangspunktet om at direktiver må tolkes i tråd med og anvendes innenfor rammene av primærretten, da særlig menneskerettighetene.
Hvilke holdninger har nordmenn, svensker og dansker til menneskerettigheter, og særlig til ytringsfrihet og personvern? En ny undersøkelse viser at befolkningen i alle landene er opptatt av menneskerettigheter, men noen interessante forskjeller kommer også fram.
9. desember ga NIM – sammen med den danske og svenske institusjonen for menneskerettigheter – ut en rapport som undersøker hvordan skandinaver oppfatter og forstår menneskerettighetsspørsmål, herunder spørsmål om ytringsfriheten og retten til privatliv. Rapporten ser nærmere på befolkningens oppfatninger av menneskerettighetenes relevans, hvilke rettigheter som anses som mest truet og tilliten til de offentlige institusjonene som har ansvar for å beskytte menneskerettighetene.
Les hele rapporten her:
Samlet angir 82 prosent av innbyggerne i disse landene at menneskerettigheter er viktige for dem. Men av de spurte i Danmark kunne 53 prosent ikke angi en bestemt menneskerettighet. I Norge var det 42 prosent som ikke kunne det, mens det i Sverige bare var 35 prosent.
Andel respondenter i de tre landene som ikke kunne nevne én eneste menneskerettighet.
Ytringsfrihet var den menneskerettigheten som flest kjente til, i alle landene. Ytringsfriheten står sterkt i alle de skandinaviske landene, og de scorer alltid høyt på internasjonale rangeringer av pressefrihet og demokrati.
Undersøkelsen er basert på svar fra 7 500 respondenter fra Norge, Sverige og Danmark. I denne artikkelen omtaler vi noen av rapportens funn knyttet til ytringsfrihet og personvern.
Ytringsfrihet i teori, og i praksis
Ytrings- og informasjonsfrihet er en menneskerettighet som har sterk beskyttelse i den norske Grunnloven. Den er nødvendig for både samfunnets og den enkeltes utvikling. Ytringsfriheten er en forutsetning for et velfungerende demokrati, for bare gjennom den kan vi finne ut hva makthaverne driver med og så forholde oss til det. Fordi vi mennesker gjerne tror at vi har rett, er det også viktig at vi selv får utfordret våre oppfatninger. Kritikk, selvkritikk og toleranse er grunnleggende, og fungerer best på et godt fundament av virksom ytringsfrihet.
Dette høres jo fint ut. Men så er det jo ikke slik at ytringsfriheten av alle brukes til å fremsette saklige, nøkterne argumenter. Et vesentlig poeng med ytringsfriheten er at den skal beskytte ytringer som er ubehagelige. Det er dem som behøver et vern, det behagelige er selvgående. Ytringsfriheten er et prinsipp vi må hente fram når våre umiddelbare instinkter forteller oss at ytringer bør bekjempes. Fordi vi i det lange løp er best tjent med å tolerere også dem. Ytringsfrihet innebærer dilemmaer. Blant annet det paradoksale dilemma at vi til en viss grad må tolerere det intolerante.
Dette betyr at den reelle testen av ytringsfrihet skjer når ytringsfriheten i større eller mindre grad kommer på tvers av andre verdier eller rettigheter som vi også vil beskytte, eller hvor noen ytrer noe som vi virkelig plages av. Det kan altså være forskjeller mellom å være for ytringsfrihet i teorien, og å være det i praksis. Hvordan ligger dette an i Skandinavia?
I alle tre landene var ytringsfrihet den menneskerettigheten flest respondenter hadde hørt om.
Selv om ytringsfriheten er den menneskerettigheten flest skandinaver kjenner til (96 % av nordmenn, 94 % av svensker og 93% av dansker oppgir å ha hørt om ytringsfriheten) svarer kun 36 prosent av nordmenn at folk bør få uttrykke seg som de selv vil, også hvis det innebærer å gjøre narr av eller fornærme andre mennesker. Flere har en slik oppfatning i Norge enn i Sverige og Danmark, der svaret er henholdsvis 33 og 28 prosent.
Også slike ytringer er imidlertid vanligvis beskyttet av ytringsfriheten, selv om de kan være uhøflige. Ytringsfriheten verner i utgangspunktet alle ytringer, også de som krenker, sjokkerer eller forstyrrer («offend, shock or disturb», som Den europeiske menneskerettsdomstol har formulert det). Det kan bare gjøres inngrep i ytringsfriheten dersom det er hjemmel i lov for det, og inngrepet er forholdsmessig.
Ytringsfrihet under ansvar – brenning av religiøse skrifter
I alle de skandinaviske landene har det vært opphetede debatter om brenning av religiøse gjenstander og symboler, særlig etter flere tilfeller hvor koranen har blitt brent. Alle landene har opphevet sine forbud mot blasfemi. Danmark innførte imidlertid, som det eneste landet, straff for slik brenning.
Koranbrenning er ikke ulovlig eller straffbart i Sverige eller Norge.
Man kan heller ikke hindre noen i å foreta slike handlinger, fordi det kan sees som forhåndssensur. Forhåndssensur er forbudt etter den norske Grunnloven, og det er ikke adgang til å gjøre unntak fra det forbudet. Brenning av religiøse skrifter kan sees som en ytring, og ytringer kan man ikke stanse før de er fremsatt. Det henger sammen med at man ikke kan vite hva en ytring bidrar til før den har kommet ut, og innebærer at folk må gis frihet under ansvar: man forbyr ikke ytringer. Men dette er kanskje et litt abstrakt resonnement, og hva mener egentlig befolkningen i de skandinaviske landene om dette?
Et funn fra undersøkelsen er at et flertall av de spurte støtter et forbud mot å brenne religiøse gjenstander og symboler. 57 prosent av danskene, 57 prosent av svenskene og 54 prosent av nordmennene mener slike handlinger burde forbys.
Andel respondenter i de tre landene sine svar på spørsmålet «Offentlig brenning av religiøse symboler eller bøker bør forbys».
Det er altså ganske mange som legger større vekt på det støtende ved slike handlinger, enn verdien av å ikke gripe inn mot ytringer i som er på kanten. Nordmennene er her litt mer prinsipielle enn våre naboer.
Aksept av overvåkning
De siste årene har overvåking vært på agendaen i alle de tre skandinaviske landene. I Norge har debattene særlig dreid seg om PST og etterretningstjenestens adgang til å hente inn store mengder data fra internett i bulk, og til å analysere disse for å drive med bekjempelse av kriminalitet og terror. Den teknologiske utviklingen har også fått betydning for regulering av politiets virkemidler for å drive med kriminalitetsbekjempelse.1Se f.eks. Høring – skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera mv. – regjeringen.no Også private teknologiselskaper innhenter store mengder opplysninger om oss, opplysninger som kan brukes til markedsføring eller selges. Dette er grunnleggende utviklingstrekk i våre samfunn.
For at staten skal kunne gjøre inngrep i retten til privatliv, må inngrepet følge av lov, ivareta et legitimt formål og være forholdsmessig. Det er et grunnleggende menneskerettslig krav at staten skal beskytte borgernes liv og sikkerhet, og dette er derfor legitime formål for å gripe inn i retten til privatliv. Men om inngrepet er forholdsmessig, beror på en sammensatt vurdering, blant annet av effekten av tiltakene veid opp mot ulempene, og i hvor stor grad tiltakene kan gå ut over de demokratiske samfunnsverdiene tjenestene skal beskytte. Kontroll og rettsikkerhetsmekanismer er grunnleggende i slike vurderinger.
Den skandinaviske undersøkelsen viser at mange aksepterer overvåkning hvis det kan bidra til å bekjempe kriminalitet. Så mange som 39 prosent av de spurte nordmennene har ikke noe imot at elektronisk kommunikasjon (f.eks. e-post eller SMS) overvåkes hvis dette kan bidra til kriminalitetsbekjempelse. Tallene er enda høyere i Danmark og Sverige der de er henholdsvis 41 og 45 prosent. Tallene er omtrent like om respondenten har høy eller lav kunnskap om menneskerettigheter.2Se undersøkelsens s. 27.
Andelen respondenter som har sagt seg enig eller uenig i spørsmålet «Jeg har ikke noe imot overvåking av min elektroniske kommunikasjon (e-post, sms etc.) hvis dette kan hjelpe myndighetene med å bekjempe kriminalitet.»
Men det betyr ikke at slik overvåkning ikke har betydning for vår atferd. I undersøkelsen ble respondentene også spurt om de har latt vær å ytre seg eller innhente informasjon av frykt for å bli overvåket. Det er kjent at slike uønskede virkninger kan inntre gjennom det vi kaller en nedkjølende effekt. I alle landene har 10–11 prosent oppgitt at de har latt være å søke hjelp med personlige problemer på nett. 21 prosent av svenskene, og 17 prosent av danskene og nordmennene, har latt vær å delta i diskusjoner på sosiale medier av frykt for å bli overvåket. Rapporten viser at selv om ytringsfriheten har gode vilkår i Skandinavia så er det fortsatt, og i litt varierende grad, både farer og forbedringspotensial.
NIM har gitt innspill til stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Stortingsmeldingen er første del av regjeringens todelte rusreform, og gjelder de helsemessige aspektene ved rusbruk. Etter NIM syn er stortingsmeldingen en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk, samt at menneskerettslige perspektiver skal være et sentralt hensyn i ruspolitikken. Samlet sett inneholder reformen etter NIMs syn mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter.
I høringsinnspillet gir NIM noen overordnede betraktninger om stortingsmeldingen og kommenterer de varslede tiltakene for bekjempelse av stigma og diskriminering. NIM understreker også viktigheten av at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.
4. november ble menneskerettighetssituasjonen i Norge vurdert i FNs menneskerettighetsråd. I etterkant har FNs medlemsland gitt 285 anbefalinger om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas i Norge.
Høringen av Norge er en del av Universal Periodic Review (UPR), som alle medlemslandene i FN må gjennom omtrent hvert femte år. I motsetning til traktatsystemet hvor stater vurderes av uavhengige eksperter, er UPR en mellomstatlig mekanisme hvor stater vurderer hverandres ivaretakelse av menneskerettighetene.
I år er fjerde gang Norge vurderes i UPR. Norge rapporterte i august på hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp anbefalingene fra forrige evalueringsrunde, samt andre utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet nasjonalt. I tillegg har NIM og sivilt samfunn gitt innspill i forkant av høringen. NIMs innspill er tilgjengelig her.
285 anbefalinger til Norge
Høringen av Norge i FNs menneskerettighetsråd ble gjennomført 4. november. I etterkant av høringen har FNs medlemsland avgitt 285 anbefalinger til Norge innen en rekke ulike områder. Mange av NIMs innspill er reflektert helt eller delvis i anbefalingene.
Her er noen av områdene hvor Norge har mottatt anbefalinger:
Menneskerettslig rammeverk: Flere stater har anbefalinger om hvordan det overordnede menneskerettslige rammeverket kan styrkes. Blant annet er det flere anbefalinger om å etablere en nasjonal mekanisme for implementering, rapportering og oppfølging av anbefalinger på menneskerettighetsfeltet. I tillegg anbefaler flere stater å ratifisere klagemekanismene til flere konvensjoner, og ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i menneskerettighetsloven.
Samer og nasjonale minoriteter: Det er også en rekke anbefalinger knyttet til rettighetene til samer og nasjonale minoriteter. Anbefalingene knytter seg blant annet til fritt og informert forhåndssamtykke, oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og implementering av NIMs anbefalinger på feltet.
Innsatte: Som tidligere er det også i år avgitt flere anbefalinger knyttet til rettighetssituasjonen i norske fengsler. Anbefalingene dreier seg blant annet om innsattes tilgang til helsetjenester og bruken av isolasjon i fengslene.
Vold og overgrep: Mange land har anbefalinger om bekjempelse av vold og overgrep. Blant annet anbefales det å styrke voldsofres tilgang til forebyggende tiltak og støttetjenester, sikre mer effektiv etterforskning og straffeforfølgning av voldsutøvere, samt innføre en samtykkebasert definisjon av voldtekt i lovgivningen.
Diskriminering og hatkriminalitet: Flere land anbefaler mer effektiv bekjempelse av diskriminering, rasisme og hatkriminalitet på grunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse.
Klimaendringer: I år er det også en økning i antall anbefalinger om klimaendringene, både knyttet til kutt i klimagassutslipp i tråd med 1,5 gradersmålet og tiltak for å sikre klimatilpasning.
Norge skal nå ta stilling til de mottatte anbefalingene, i forbindelse med et plenumsmøte i FNs menneskerettighetsråd første kvartal 2025. Innen dette skal norske myndigheter avgjøre om de ulike anbefalingene skal aksepteres, delvis aksepteres eller avvises.
I plenumsmøtet får også andre medlemsstater, observatørstater og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner som NIM anledning til å gi avsluttende kommentarer.
Etter dette skal de aksepterte anbefalingene gjennomføres nasjonalt. Her vil både myndighetene, sivilt samfunn, NIM, ombud og de diplomatiske stasjonene i Norge spille en sentral rolle. NIM deltok nylig på en markering i regi av den tsjekkiske ambassaden om videre oppfølging av UPR-høringen av Norge. Til stede var representanter fra sivilt samfunn, samt ambassadørene fra Canada, Sverige, India og Tsjekkia. Samtlige land har gitt anbefalinger innenfor flere av de overnevnte områdene.
NIM mener det er viktig at myndighetene sikrer en helhetlig og systematisk oppfølging av de ulike anbefalingene, og at oppfølgingen skjer i tett dialog med sivilsamfunnet, NIM og andre aktører.
Hva mener nordmenn, svensker og dansker om menneskerettigheter? Det har NIM undersøkt sammen med den svenske og den danske menneskerettighetsinstitusjonen. I rapporten «Exploring Human Rights Awareness, attitudes and Perception in Scandinavia» presenteres funnene fra en omfattende spørreundersøkelse med 7500 skandinaviske respondenter.
Rapporten undersøker hvordan mennesker i de skandinaviske landene oppfatter og forstår menneskerettighetsspørsmål, og belyser forskjeller og likheter i kjennskap og meninger. Den undersøker befolkningens oppfatninger av menneskerettighetenes relevans, hvilke rettigheter som anses som mest truet, og tilliten til de offentlige institusjonene som har ansvar for å beskytte menneskerettighetene.
Rapporten lanseres i dag 9. desember med en direktesending fra Malmø.
Målsetningene med rapporten er å bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om befolkningens oppfatninger om menneskerettighetene, en opplyst offentlig samtale om menneskerettighetenes rolle og å tydeliggjøre viktigheten av offentlig bevissthet og forståelse for disse rettighetene.
Funnene er basert på en undersøkelse utført av Ipsos i august 2024 på vegne av Institut for Menneskerettigheder i Danmark, Norges institusjon for menneskerettigheter og Institut för mänskliga rättigheter i Sverige. Undersøkelsen samlet svar fra 7500 representative deltakere fra Danmark, Norge og Sverige.
Å forstå befolkningens oppfatning av menneskerettigheter er avgjørende, ettersom det påvirker det samfunnsmessige og politiske landskapet der disse rettighetene enten blir ivaretatt eller truet. Ingen tidligere studie har systematisk undersøkt og sammenlignet befolkningens kjennskap og holdninger til menneskerettigheter i de tre skandinaviske landene.
NIM har sendt brev til Energidepartementet om evalueringen av Fosen-saken. NIM etterlyser konkrete tiltak for å forhindre fremtidige brudd på urfolks menneskerettigheter. Høyesterett konkluderte i 2021 at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter etter SP artikkel 27. NIM påpeker at det er ressursskjevhet mellom reindriften, staten og vindkraftselskapene, samt manglende kunnskap i kommuner om menneskerettighetene som beskytter samisk kultur og reindrift. NIM ber regjeringen sikre bedre konsultasjonsprosesser, øke kompetansen i kommunene og bedre ressurstilgangen for reindriften i inngrepssaker.
NIM har sendt brev til Energidepartementet som oppfølgning til høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM etterspør nærmere informasjon fra departementet om tidsplanen for justeringen av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp, og informerer om rettsutviklingen i Storbritannia knyttet til et forslag til britisk veileder for utredning av forbrenningsutslipp.
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet angående utforming av et overvåknings- og rapporteringsorgan for Istanbulkonvensjonen og Menneskehandelskonvensjonen. I brevet gir NIM tilbakemelding på spørsmål fra departementet vedrørende en eventuell tildeling av mandatet til NIM.
