Norges institusjon for menneskerettigheter

FNs menneskerettighetskomité og Jovsset Ánte Sara-saken

Norge fikk nylig kritikk fra FNs menneskerettighetskomité i en sak om reindrift og urfolksrettigheter, Jovsset Ánte Sara-saken. Hva er FNs menneskerettighetskomité og hva har uttalelsene fra komiteen i denne saken å si for Norge?

Om komiteen

Menneskerettighetskomiteen er en viktig del av det internasjonale menneskerettighetssystemet. Komiteen er opprettet for å overvåke den nasjonale gjennomføringen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

I komiteen sitter 18 medlemmer som er valgt av medlemslandene. De skal ifølge konvensjonen være personer med «høy moralsk karakter og med anerkjent sakkunnskap i menneskerettighetsspørsmål».

Komiteen avgir både generelle tolkningserklæringer om konvensjonen og behandler klagesaker fra enkeltpersoner fra de landene som er part i konvensjonen. Uttalelser i slike klagesaker har ikke direkte bindende virkning for statene, men i norsk rett legges det stor vekt på komiteens synspunkter. Etter straffeprosessloven og tvisteloven kan uttalelser fra menneskerettighetskomiteen gi anledning til gjenåpning av saker.

Komiteen har tidligere vurdert 20 individklager mot Norge. Av disse har 9 blitt avvist mens 11 har blitt realitetsbehandlet. I 3 av de 11 realitetsbehandlede sakene ble det konkludert med menneskerettighetsbrudd. Jovsset Ánte Sara-saken er den 21. saken komiteen har vurdert.

Reparasjonsplikten

Etter SP artikkel 2 (3) har stater som har krenket konvensjonens rettigheter en plikt til å sørge for «effektive rettsmidler» for å bøte på bruddet. Ifølge denne bestemmelsen er staten forpliktet til å «sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste».

Les mer om menneskerettslig reparasjonsplikt her.

Jovsset Ánte Sara-saken

Norge ble nylig kritisert av menneskerettighetskomiteen på bakgrunn av Jovsset Ánte Sara-saken. I desember 2017, da saken gikk for Høyesterett, krevde staten at Sara skulle redusere reinflokken sin til 75 dyr. Saken handler om byrdefordeling av reintallsreduksjon internt i siidaen. Reindriftsloven § 60 tredje ledd bestemmer at dersom siidaen ikke blir enige om hvordan reduksjonen skal gjennomføres, skal reduksjonen gjennomføres forholdsmessig blant alle reineierne. Staten fikk gjennomslag for sitt syn fra flertallet i Høyesterett, i tråd med reindriftsloven § 60.

Etter tapet i Høyesterett, sendte Jovsset Ante Sara en individuell klage til FNs menneskerettighetskomité. I en avgjørelse datert 19. juli 2024 ble Høyesterettsdommen kritisert av menneskerettighetskomiteen, som konkluderte med at artikkel 27 i konvensjonen var krenket.

Menneskerettighetskomiteen legger i uttalelsen stor vekt på at myndighetene, i lovgivningsprosessen, ikke hadde tatt hensyn til innspill fra Reindriftslovutvalget (NOU 2001: 35) samt Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om å skjerme reineiere med færre enn 200 dyr fra reintallsreduksjon. Departementet gikk ikke inn for en slik skjerming, og fremholdt i proposisjonen at dette «på sikt [vil] kunne føre til en uheldig næringsstruktur» som svekker lønnsomheten i siidaen.

Menneskerettighetskomiteen kritiserer Norge på dette punkt og uttaler at Sametinget og NRL «are best placed to determine the intereests of the Sámi community and the reindeer husbandry industry».

NIM mener at komiteens avgjørelse understreker betydningen av urfolks rett til selvbestemmelse. Saken handlet om byrdefordelingsspørsmål innad i reindriften, og Sametinget og NRL hadde et annet syn enn staten på innretningen av disse reglene. Menneskerettighetskomiteen mente at det var naturlig å ta utgangspunkt i det entydige synet fra det samiske samfunnet.

Komiteens uttalelse må følges opp både ved at myndighetene vurderer endringer av reindriftsloven § 60 tredje ledd i tråd med komites syn og at de sikrer reparasjon ovenfor Jovsset Ánte Sara. Akkurat hvordan dette skal gjennomføres er det for tidlig å si noe konkret om. Komiteen har bedt Norge om å rapportere innen 180 dager om hvordan disse tiltakene er planlagt gjennomført.

Erfaringer med grunnleggende rettigheter og verdier i EØS-avtalen

NIM-H-2024-30

Høringsinnspill fra NIM til NOU 2024_7 Norge og EØS (pdf) 195.76 KB

Til: Utenriksdepartementet

Utvalget har sett på utviklinger og erfaringer med EØS-avtalen det siste tiåret, og peker på flere problemer og muligheter. NIM har gitt innspill for å belyse noen av de utfordringer og utviklingstrekk vi opplever i arbeidet med menneskerettighetene i EU- og EØS-retten.

NOU 2024:5 – Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen

NIM-H-2024-029

NIM Høringsinnspill NOU 2024_5 (pdf) 215.72 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Utvalget har foreslått økt regler og adgang til å skjerme politiansatte sin identitet og andre relaterte endringer for å beskytte politiansatte mot trusler og represalier. I høringssvaret er NIM enig med utvalget i at åpenhet enda bør være hovedregelen, og har ellers kommentarer til konkrete deler av forslaget. Særlig rundt adgangen til å skjerme identiteten når en politiansatt selv er mistenkt, om taushetsplikt for slike opplysninger, og rundt en foreslått økt adgang til anonym vitneførsel.

NIMs innspill til FNs barnekomités generelle kommentar om barns klagerett

Input to Draft General Comment on Access to Justice from NNHRI (pdf) 156.34 KB

NIM har gitt innspill til FNs barnekomités planlagte generelle kommentar om barns «access to justice» og effektive rettsmidler.

FNs barnekonvensjon (1989) er en egen konvensjon som gjelder bare for barn, og er ratifisert av alle stater i verden utenom USA. Konvensjonen overvåkes av et ekspertorgan, FNs barnekomité, som både vurderer statenes oppfyllelse av konvensjonen og avgir tolkningsuttalelser i form av såkalte generelle kommentarer (General Comments). Norges Høyesterett legger til grunn at slike kommentarer skal ha stor vekt i tolkningen av barnekonvensjonen, men sier samtidig at man må vurdere hvor godt uttalelsen er forankret i konvensjonsteksten, og at man må skille mellom tolkninger av konvensjonen og såkalte tilrådinger om optimal praksis, som skal tillegges mindre vekt (HR-2018-2096-A).

Barnekomiteen har bestemt at deres neste generelle kommentar, nr. 27 i rekka, skal handle om såkalt «access to justice» eller tilgang til rett, og effektive rettsmidler. Kort fortalt handler dette om hvilke krav barnekonvensjonen stiller til hvordan påståtte krenkelser av konvensjonen skal kunne både klages inn, vurderes og eventuelt repareres. NIM har tidligere jobbet mye med behovet for bedring av nasjonale klagemekanismer for barn, og ønsker derfor en egen generell kommentar om denne tematikken velkommen.

I vårt innspill til utviklingen av barnekomiteens generelle kommentar tar vi opp noen spesifikke problemstillinger. For det første peker vi på viktigheten av at barnekomiteen forankrer tolkningen sin av barns rett til effektive rettsmidler i barnekonvensjonen ved bruk av folkerettslig metode for traktattolkning. Dette er spesielt viktig siden barnekonvensjonen ikke etter sin ordlyd inneholder noen eksplisitt rett til et effektivt rettsmiddel, slik det blant annet følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Videre kommenterer vi rollen til nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og barneombud som en del av nasjonale klagemekanismer for barn.

I innspillet oppfordrer vi komiteen til å vurdere barns prosessuelle handleevne særskilt. Dette handler om hvilken rett barn har på egen hånd til å sende inn klager, stevninger og liknende, og til å ta videre rettslige skritt som klage eller anke. Vi oppfordrer komiteen til å se nærmere på balansen mellom barns rett til selvbestemmelse, beskyttelse og behovet for bistand. I de tilfellene der barn ikke selv skal ha prosessuell handleevne, ber vi komiteen kommentere behovet for at barn er representert på en måte som er til deres beste. Ofte kan foreldrene representere barna i prosesser, men ikke alltid, for eksempel der det er interessekonflikt, noe noen av de norske barnevernssakene har illustrert.

Til sist anmoder vi komiteen om å gi retningslinjer om at systemene og kravene må være tilpasset barn, og at det ikke bør stilles for strenge formelle krav til barns utøvelse av klagemuligheter. I denne sammenheng nevner vi også problemstillingen knyttet til at korte frister for foreldelse av krav kan være spesielt vanskelig for barn, som kanskje verken har rett til å klage inn en sak på egen hånd, eller har skjønt at det kan være offer for en menneskerettighetskrenkelse.

Hele NIMs innspill til barnekomiteens generelle kommentar kan leses her.

Barnekomiteen har bedt om innspill til utviklingen av den nye generelle kommentaren fra alle som ønsker å si noe om det. Nå skal komiteen jobbe med innspillene, og vil etter hvert presentere et utkast som en også kan komme med innspill om. Denne prosessen kan følges videre her:

Draft general comment No. 27 on children’s rights to access to justice and effective remedies | OHCHR

Noen klargjøringer om premissene for CRPD-debatten

Kronikk av assisterende direktør Gro Nystuen og rådgiver Eivind Digranes. Opprinnelig publisert i Kommunal Rapport 13. august 2024.

Vi har respekt for at det finnes flere syn på spørsmålet om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skal tas inn i norsk lov. Samtidig er det viktig at debatten tar utgangspunkt i gjeldende faktiske og rettslige forhold.

5. august skrev fungerende adm.dir. Helge Eide i KS et innlegg i Kommunal Rapport som begrunner hvorfor KS er skeptisk til å ta CRPD inn i norsk rett. Bakgrunnen er høringen av en ekspertutredning som nylig har vurdert spørsmålet.

I denne saken har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) et annet synspunkt enn KS, og mener CRPD bør tas inn i menneskerettsloven, på lik linje med flere andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Dette går vi ikke nærmere inn på her.

Som et offentlig organ som skal informere og rådgi om menneskerettighetene, ser vi samtidig behov for å kommentere på enkelte av premissene som legges til grunn i Eides innlegg.

Eide starter sitt innlegg med å vise til at KS’ landsting tidligere i år vedtok at intensjonene i CRPD må følges bedre opp. Det er positivt at KS ønsker styrket implementering av konvensjonen.

Samtidig er det verdt å nevne at CRPD i sin helhet allerede er folkerettslig bindende for norske myndigheter. På denne måten skiller CRPD seg fra for eksempel FNs bærekraftsmål, som er politiske målsettinger.

Etter Grunnloven § 92 har også kommunene et selvstendig menneskerettsansvar. Konvensjonen må dermed allerede i dag etterleves.

Eide skriver videre at KS ønsker at konvensjonen gjennomføres ved transformasjon, altså at myndighetene konstaterer at norsk rett tilfredsstiller konvensjonens krav. Det bør imidlertid påpekes at dette allerede er gjort.

CRPD ble gjennomført ved transformasjon i forbindelse med ratifiseringen av konvensjonen i 2013. Spørsmålet de senere årene har vært om konvensjonen skal inkorporeres – altså tas inn i lovverket. Blir den ikke det, vil den fortsette å være transformert.

Eide mener også det er viktig at Stortinget som lovgiver tar direkte stilling til rekkevidden av konvensjonsbestemmelsene. Dette er vi helt enige i.

Samtidig er det viktig å presisere at dette ikke utelukker inkorporering som gjennomføringsform. I forbindelse med politisk behandling av en eventuell lovproposisjon om inkorporering, har regjeringen og Stortinget anledning til utførlig å uttrykke lovgivers vilje i relasjon til konvensjonen. Dette er noe som vil legges stor vekt på av domstolene.

Videre uttrykker Eide bekymring for at inkorporering vil bidra til at vurderinger knyttet til politiske prioriteringer i større grad overlates til domstolene.

Det er flere gode grunner til å anse maktforskyvning fra folkevalgte organer til domstolene som uønsket. Dette spørsmålet er derfor helt sentralt i utvalgets utredning. Utvalgets flertall konkluderer med at inkorporering vil få begrensede rettslige konsekvenser, blant annet fordi mange deler av konvensjonen ikke har såkalt selvkraft, og fordi Norge allerede er bundet av konvensjonens bestemmelser.

Her er det også viktig å se på erfaringene etter inkorporering av andre konvensjoner, hvor tilsvarende synspunkter om rettsliggjøring ble sterkt fremmet.

En gjennomgang av rettspraksis viser at inkorporering ikke har ført til mange saker hvor politiske prioriteringer overprøves av domstolene. Norske domstoler er tilbakeholdne med å overta vurderinger som Stortinget, regjeringen og kommunene er mer egnet til å foreta, særlig knyttet til ressursfordeling og valg av virkemidler. Det er all grunn til å anta at det samme vil være tilfelle ved inkorporering av CRPD.

I innlegget skriver Eide også at det er «udiskutabelt» at innføring av CRPD i norsk rett vil ha økonomiske og administrative følger. Vi har forståelse for at kommunenes ivaretakelse av lovpålagte oppgaver er krevende, særlig i en tid med stadig mer begrenset tilgang til ressurser og personell.

Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad dette vil påvirkes av inkorporering av CRPD, noe som er grundig utredet av utvalget. Utvalgets flertall konkluderer med at de økonomiske og administrative kostnadene av inkorporering av CRPD vil være begrensede, også for kommunene.

Vi har respekt for at det finnes flere syn på spørsmålet om inkorporering av CRPD. At både argumentene for og mot inkorporering løftes fram i det offentlige ordskiftet, bidrar til at saken blir grundig belyst.

Samtidig er det viktig at debatten foregår med utgangspunkt i en presis presentasjon av gjeldende faktiske og rettslige forhold. Ekspertutvalgets utredning gir et godt kunnskapsgrunnlag for nettopp dette.

Overveldende flertall for å styrke funksjonshemmedes rettigheter

En høringsrunde viser klart flertall for å ta FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i menneskerettsloven.

5. juni gikk Kultur- og likestillingsdepartementets høringsfrist ut for å gi innspill til en ekspertutredning som har vurdert hvordan CRPD skal tas inn i norsk lov. Formålet med konvensjonen er å sikre at funksjonshemmede får oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.

CRPD ble ratifisert av Norge i 2013. Myndighetene er derfor allerede fullt ut bundet av konvensjonen i sin helhet. Spørsmålet utvalget har tatt stilling til er imidlertid om konvensjonen skal inkorporeres – altså tas inn i norsk rett. I dag er ikke CRPD tatt inn i lovverket, i motsetning til for eksempel FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.

Utvalget har levert en delt innstilling. Utvalgets flertall foreslår å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven, noe som vil innebære at den går foran annen lovgivning ved eventuell konflikt mellom CRPD og norsk lov. Mindretallet mener konvensjonen ikke bør inkorporeres, eller eventuelt tas inn i likestillings- og diskrimineringsloven.

Omfattende støtte

NIM har gjort en gjennomgang av alle de innsendte høringsinnspillene. Gjennomgangen viser at det er overveldende støtte i høringsrunden til flertallets forslag. Blant godt over 100 høringsinstanser, støtter omtrent to tredjedeler at konvensjonen tas inn i menneskerettsloven. Dette er ikke medregnet de mange høringsinnspillene fra kommunale og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelser, privatpersoner og underledd i enkeltorganisasjoner, hvor støtten er nær unison.

Støtten er stor både blant fagmiljøer, sivilt samfunn, kommuner og offentlige organer som har svart på høringen. 19 av de 27 kommunene og fylkeskommunene som har sendt inn høringssvar mener konvensjonen bør inkorporeres. Hovedbegrunnelsen som vektlegges i høringssvarene er signalet dette vil sende om at staten tar funksjonshemmedes menneskerettigheter på alvor.

Flertallets forslag støttes blant annet av NIM, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Advokatforeningen, Fellesorganisasjonen, Virke, Trondheim kommune, Stavanger kommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Statsforvalteren i Rogaland.

Enkelte av høringsinstansene støtter ikke inkorporering eller uttrykker bekymring for hvilke konsekvenser det kan få. Dette gjelder blant annet Regjeringsadvokaten, KS, Oslo kommune og Legeforeningen. Andre aktører har avgitt høringssvar uten å ta direkte stilling til hvorvidt konvensjonen bør inkorporeres.

Avdramatiserer inkorporering

Ekspertutvalget, som ble nedsatt av regjeringen i desember 2022, hadde i oppdrag å utrede konsekvensene av å inkorporere CRPD i norsk lov og hvordan dette bør gjøres. Utvalget har bestått av høyesterettsdommer Hilde Indreberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO Kjetil Mujezinović Larsen og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Den endelige utredningen forelå 15. januar 2024.

Utvalget ble nedsatt etter flere år med uenighet om konvensjonen skal tas inn i norsk rett, og i så fall i hvilket lovverk. Saken har møtt stor politisk motstand, blant annet på grunn av frykt for rettsliggjøring, CRPD-komiteens tolkningsstil og mulige konsekvenser for dagens tvangs- og vergemålslovgivning. Flere av motforestillingene er også belyst av utvalgets mindretall.

Flertallet i utvalget konkluderer med at de rettslige konsekvensene av å inkorporere CRPD vil bli begrensede. Dette begrunnes blant annet med at konvensjonen allerede er rettslig bindende for Norge, at mange deler av konvensjonen mangler selvkraft, og at konvensjonen allerede har gjennomslagskraft i norsk rett. Utvalget har gjort en grundig gjennomgang av konvensjonsforpliktelse og deres ivaretakelse i norsk rett, og finner svært få tilfeller av direkte motstrid mellom CRPD og norsk lovgivning.

NIM støtter inkorporering

NIM er blant aktørene som støtter flertallets forslag om å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven. Etter vår vurdering bygger flertallets gjennomgang samlet sett på grundige menneskerettslige vurderinger, som gir grunn til å avdramatisere de rettslige konsekvensene av en inkorporering.

NIM mener blant annet at:

Det er prinsipielt uheldig at CRPD i dag er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er tatt inn i norsk lov. Inkorporering vil sende et signal om at funksjonshemmede skal ha de samme rettighetene som alle andre.
Inkorporering vil kunne øke bevisstheten om konvensjonen i offentlige organer. Dette kan i seg selv styrke konvensjonens etterlevelse i praksis, ved at CRPD i større grad trekkes inn i forvaltningspraksis og lovgivningsarbeid.
De rettslige konsekvensene av å inkorporere CRPD vil bli begrensede, også ved inkorporering i menneskerettsloven. Dette er blant annet fordi Norge allerede er bundet av konvensjonens bestemmelser, fordi inkorporering i liten grad vil påkreve lovendringer og fordi mange deler av konvensjonen mangler selvkraft.
Mindretallets bekymringer for at inkorporering vil skape økt rettslig usikkerhet om rekkevidden av rettigheter og statens plikter etter konvensjonen, underbygges etter NIMs vurdering ikke tilstrekkelig empirisk og rettslig i utredningen.
Utredningen gir ikke grunnlag for å anta at inkorporering av konvensjonen vil bidra til rettsliggjøring, i form av maktforskyvning fra folkevalgte organer til domstolene. Rettspraksis etter inkorporering av andre konvensjoner viser at dette ikke har ført til mange saker hvor politiske prioriteringer «overprøves» av domstolene.
CRPD-komiteens tolkningsstil bør ikke være et avgjørende moment for å la være å inkorporere. Komiteens uttalelser er ikke rettslig bindende. I norsk rett avhenger vekten av slike uttalelser av hvor godt de er forankret i konvensjonsteksten. Komiteens uttalelser er ikke alltid det. Myndighetene har rom til å uttrykke sine rettslige syn på konvensjonens rekkevidde, også der de avviker fra komiteens syn.
Det er liten grunn å anta at inkorporering vil begrense myndighetenes handlingsrom i ressursfordelingsspørsmål i særlig grad. Staten har større grad av skjønn i realiseringen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som det gjerne er knyttet mest bekymring til.

Regjeringen avgjør veien videre

Utredningen er nå til politisk behandling i regjeringen, sammen med de innsendte høringssvarene. Støre-regjeringen har varslet at den har til hensikt å ta konvensjonen inn i lovverket. Når dette eventuelt vil skje og i hvilket lovverk, er enda ikke avklart.

NIM var på innspillsmøte med regjeringen i vår, hvor statssekretær Even Aleksander Hagen tok imot innspill fra ulike aktører på feltet. Vi har også nylig sendt brev for å orientere om våre vurderinger i saken til Stortingets justiskomité, arbeids- og sosialkomité og familie- og kulturkomité. I tillegg deltar vi i den offentlige debatten for å orientere om vårt syn. NIM følger med på saken videre, og oppfordrer myndighetene til å legge frem et lovforslag for Stortinget så snart som mulig om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven.

Interessert i å lære mer?

Vil du sette deg nøyere inn i utredningen og NIMs syn i saken? Les mer her:

Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov

NIM-B-2024-021

Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov (pdf) 118.70 KB

Til: Stortingets arbeids og sosialkomitéStortingets familie- og kulturkomitéStortingets justiskomité

NIM har sendt brev til Stortingets justiskomité, arbeids- og sosialkomité og familie- og kulturkomité om ekspertutredningen om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, som nylig har vært på høring. Formålet med brevet er å orientere Stortinget om NIMs mest sentrale rettslige vurderinger i saken.

Forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap

NIM-H-2024-028

høringsuttalelse om partnerdrapskommisjon (pdf) 100.88 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Etter NIMs syn vil en permanent kommisjon for partnerdrap bidra til bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser etter bl.a. Istanbulkonvensjonen og EMK, fordi den gjennom avdekking av feil og mangler i eksisterende lovverk og praksis vil kunne videreutvikle og forsterke forebyggingsarbeidet mot partnerdrap og alvorlig partnervold. NIM mener forslaget til lov om statens kommisjon for partnerdrap vil kunne bidra til økt gjennomføring av statens sikringsplikt etter menneskerettighetene.

NIM på Arendalsuka 2024

Fra 12.–16. august arrangeres Arendalsuka. Formålet er å skape en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. NIM deltar på Arendalsuka for å bidra til å sette menneskerettigheter på agendaen.

Nedenfor er en oversikt over arrangementer som ansatte i NIM skal delta på.

Mandag 12. august

16.30: «Geopolitikk og energi»
17.00: «Sloss mot vindmøller»

Tirsdag 13. august

Onsdag 14. august

Torsdag 15. august

10.00: «Først og fremst et barn: Omsorgsutfordringer for enslige mindreårige asylsøkere»

Forslag til endringer i barnevernsloven

NIM-H-2024-027

NIM høringsuttalelse - Forslag til endringer i barnevernsloven (kvalitetsreform) (pdf) 528.25 KB

Barne- og familiedepartementet har utarbeidet høringsnotat om forslag til endringer i barnevernsloven. I høringssvaret vurderer vi blant annet forslag om å gi barn ned til 12 år partsrettigheter. NIM vurderer også departementets forslag om beslutningsmyndighet for fosterforeldre, fosterforeldres prosessuelle rettigheter og barnevernstjenestens adgang til å stanse fastsatt samvær etter en omsorgsovertakelse. Når det gjelder barn som lever på sperret adresse, mener NIM det er grunn til å utrede ordningen mer helhetlig for å sikre barns menneskerettigheter. I tillegg bør hjemmelsgrunnlaget utredes. NIM vurderer også spørsmål knyttet til gjenforeningsmålet, og deler av forslagene om rettigheter og bruk av tvang på barnevernsinstitusjoner.