Locke-mat for Vanlige Folk

Kronikk av Anine Kierulf, for tiden konstituert dommer Borgarting lagmannsrett og spesialrådgiver i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 29. juni 2024.

Slik kan DU skrive samfunnskontrakten!

For en knapp uke siden gjorde Stortinget noe Stortinget ikke har gjort før. Det endret reglene for hvordan Den Norske Samfunnskontrakten skrives.

Stortingsvedtaket følger i alle fall ånd og prinsipper i et utvalg som grublet på hvordan en slik endring burde se ut. Forslag om å endre Grunnloven skal forberedes og begrunnes bedre. Det er mindre av et gjesp enn det høres ut som.

Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt? Det kan du. Som i Lockes eller Rousseaus ideer er det gjennom Grunnloven vi borgere har gitt statsmaktene den makten de har. Og fordelt den. Grunnloven bestemmer hvem som skal vedta lover og skatter og hvordan. Hvem som beslutter at vi skal gå til krig. Hvem som skal vokte våre politiske voktere og passe på rettsstaten. Og ikke minst rammene for denne makten – hvilke friheter vi borgere har beholdt, som staten bare på strenge vilkår kan gripe inn i.

Slikt er jo ikke helt uvesentlig. Det er heller ikke statisk. Når verden utvikler seg, må samfunnskontrakten utvikles med den. Jøder kan ikke lenger utestenges fra riket, for eksempel. Og Vanlige Folk må få stemmerett. Selv kvinner.

Grunnloven har vært endret flere hundre ganger siden 1814. Enhver stortingsrepresentant kan, som Vanlige Folks forlengede armer, foreslå endringer. Men der lover kan endres på tre dager, må grunnlovsforslag fremsettes av ett storting, og vedtas først av det neste, etter valget – og da med 2/3 flertall. Eidsvoldsfedrene hadde ikke lest Kahneman, men la inn denne bremsen nettopp fordi store endringer krever at vi tenker sakte, snarere enn følelsesdrevet raskt. Det mellomliggende valget sikrer at vi, folket, skal ha mulighet til å påvirke hva som vedtas – ingen ting i forslagene kan endres etter valget.

Det paradoksale med grunnlovsforslag er at de, i motsetning til vanlige lovforslag, ofte er lite utredet, forberedt og begrunnet. Og slett ikke sendt på høring, slik vanlige lovforslag blir, sånn at vi borgere skal kunne si hva vi mener om dem. Det er jo en ganske sløv måte å behandle en lov på som styrer alle andre lover.

Dette skal det nå bli slutt på.  For å få en bedre offentlig debatt skal grunnlovsforslag heretter både utredes og høres og voteres over før valget.

Nye grunnlovsendringer vil dermed komme med de uvurderlige bruksanvisningene vanlige lover har, dette mytiske som juristene kaller forarbeider. Forarbeider er i praksis ofte viktigere enn selve loven, særlig hvis loven er knapp. Grunnlovsbestemmelser er knappe. De nye grunnlovsforarbeidene vil komme før valget, slik at vi kan la oss informere av dem. Det er faktisk veldig viktig: Frem til nå har de forarbeidene som finnes til Grunnloven ofte kommet til ganske vilkårlig – og først etter valget. Altså etter at vi fikk si hva vi mente om endringsforslagene i valg. Mens selve grunnlovsteksten ikke kan endres med et komma, kan sene forarbeider legge til ting som slett ikke var tanken før valget. En omgåelse av Grunnlovens velgerinkluderende arrangement.

Endringen av Grunnloven § 100 i 2004 viser hvilken betydning slike «sene» forarbeider kan ha: De har muliggjort større inngrep i ytringsfriheten vår enn hva den forrige ytringsfrihetskommisjonen la opp til – og hva vi velgere hadde mulighet til å overskue ved valget i 2001. Disse sene forarbeidene har vært en forutsetning for at hatytringsbestemmelsen vår fra 2012 tok en ny retning – som «individvernbestemmelse», snarere enn «samfunnsvernbestemmelse».

Stortingets vedtak forrige fredag gir håp om at grunnlovsendringer endelig skal kunne ivareta det folkesuverene potensial Eidsvoldsfedrene tiltenkte dem.

Men selv ikke høringer og forarbeider hjelper stort, hvis hvert valg forblir et hemmelig grunnlovsvalg fordi ingen partier tilkjennegir hva de mener om de fremsatte forslag. Selv om du neppe har for vane å velge parti ut fra hvilke grunnlovsforslag de er for og mot, må jo slikt være synlig hvis Grunnlovens velgerinkludering skal virke. For at DU skal kunne skrive samfunnskontrakten, må alle partier vise tydelig hvilke forslag de er for eller mot. Kanskje med en egen post i partiprogrammene til 2025?

Publisert Sist oppdatert

EMD avviser ytterligere seks barnevernssaker

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i juni kommet med seks nye avvisningsavgjørelser i norske barnevernssaker, noe som bringer antallet avvisningsavgjørelser med begrunnelse til 20 saker så langt i år. Ingen saker i samme periode har endt med domfellelse.

Tidligere i juni ble saken T.L. mot Norge avvist (se nærmere under). Torsdag 27. juni publiserte EMD fem nye avvisningsavgjørelser i norske barnevernssaker:

Flere av sakene gjelder nasjonale myndigheters beslutning om å opprettholde omsorgsovertakelsesvedtak (A.M. mot Norge, I.L. mot Norge, M.T. mot Norge, T.E. og J.E. mot Norge). Flere dreier seg også om et begrenset fastsatt samvær mellom barn og foreldre (I.L. mot Norge, M.T. mot Norge og T.E. og J.E. mot Norge). Én av sakene gjelder spørsmål om adopsjon (S.G. og S.O. mot Norge).

I alle sakene kom EMD til at inngrepene var nødvendig i et demokratisk samfunn, og dermed i samsvar med EMK artikkel 8 nr. 2.

EMD trakk i M.T. mot Norge frem at lagmannsretten fulgte Høyesteretts linje i avgjørelsene der prinsippene fra EMDs rettspraksis ble gjennomført:

«In determining whether the domestic courts gave relevant and sufficient reasons for their decision not to lift the care order and to grant the applicant limited contact rights, the Court notes that the High Court thoroughly examined whether the care order could be lifted and the amount of contact which would be appropriate. It relied on the Supreme Court’s case law which implemented this Court’s case-law and applied the principles flowing therefrom to the facts as they had been established by way of extensive proceedings.»

EMD fremhevet barnets syn i flere av sakene, for eksempel i S.G. og S.O mot Norge:

«To her spokesperson, she clearly expressed that she understood what an adoption entailed and that she wished to be adopted so that she could fully be a member of her foster family.»

T.L. mot Norge

I avvisningsavgjørelsen T.L. mot Norge, som ble publisert tidligere i juni, hadde barnet vært under offentlig omsorg siden hun var et par år gammel. Lagmannsretten fastsatte i november 2021 samværet til to timer, fem ganger i året, og anken til Høyesterett ble avslått.

EMDs vurdering var begrenset til samværsordningen, og spørsmålet er om inngrepet er nødvendig etter EMK artikkel 8 nr. 2. Retten tok stilling til om begrunnelsen er relevant og tilstrekkelig, og om klageren har vært tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen sett som en helhet.

I vurderingen trakk domstolen frem at lagmannsretten «took as its starting point» at omsorgsovertakelsen var midlertidig, og at gjenforening skulle skje så snart omstendighetene tillot det. EMD trakk også frem forhold ved mor og barn, blant annet at datteren hadde utviklet strategier for å ta vare på mor i de depressive episodene moren gjennomgikk, og at datteren hadde uttrykt et ønske om færre samvær. EMD fremhevet særlig at til tross for at samværsomfanget var restriktivt, gjaldt dette et barn som allerede hadde tilbragt mange år i fosterhjem, og det var mye erfaring knyttet til utfallet av samværene. Omfanget var også i tråd med barnets ønsker.  Omfattende hjelpetiltak var forsøkt gjennom flere år. Ved et tilfelle ble jenta tilbakeført til mor, noe som førte til tilbakegang i jentas utvikling. EMD vurderte dermed at saken skiller seg fra andre saker hvor domstolen har stilt spørsmål ved om myndighetene har tatt tilstrekkelig hensyn til gjenforeningsmålet etter omsorgsovertakelser.

EMD konkluderte med at inngrepet er proporsjonalt, og dermed nødvendig etter EMK artikkel 8 nr. 2, og avviser saken.

Bakgrunn

NIM har gjennom flere artikler omtalt de mange avvisningsavgjørelsene som EMD har publisert så langt i år. I april skrev NIM om tolv avvisningsavgjørelser fra de fire første månedene av 2024, og ytterligere to avvisningsavgjørelser er omtalt i denne artikkelen.

EMD kan avvise en sak når domstolen vurderer at saken klart ikke kan føre frem. Likevel har EMD vurdert de materielle spørsmålene i saken relativt detaljert i de avgjørelsene domstolen har publisert i år.  Avgjørelsene dreier seg rundt spørsmålet om EMK artikkel 8 om retten til familieliv er krenket som følge av norske myndigheters avgjørelser i barnevernssaker.

I de tidligere sakene mot Norge der EMD har konstatert krenkelse, har domstolen særlig kritisert at norske myndigheter har gitt opp målet om å gjenforene foreldre og barn for tidlig, uten en god nok begrunnelse. Særlig er det praksis i saker om begrensninger i samværet og vedtak om adopsjon som EMD har gitt Norge kritikk for. NIM har skrevet mye om disse dommene, blant annet i denne artikkelen, som går nærmere inn på domfellelsene og hvilke virkninger de har fått.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett avklarer rett til oppreisning etter menneskerettighetskrenkelser

Høyesterett avsa onsdag 26. juni to dommer som begge omhandlet spørsmålet om oppreisning etter menneskerettighetsbrudd etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13. Det har fram til nå ikke vært avklart av Høyesterett om artikkel 13, som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, kunne utgjøre en direkte hjemmel for oppreisning internrettslig.

I den første saken, som handler om oppreisning i en barnevernssak, sier Høyesterett: «Det kan være noe av en smakssak om ansvarsgrunnlaget forankres i EMK artikkel 13 – som altså gjelder som norsk lov – eller etableres på ulovfestet grunnlag.» (HR-2024-1169-A, avsn. 85). I den andre saken, som handler om nakenvisitasjoner i fengsel, sies det: «EMK artikkel 13 er gjort til norsk lov gjennom menneskerettslova § 2, jf. § 3. Etter mitt syn går det då ut på eitt om ansvaret i saka her blir tufta «direkte» på EMK artikkel 13 eller på eit ulovfesta grunnlag der pliktene i EMK artikkel 13 utgjer den reelle grunngjevinga.» (HR-2024-1167-A, avsn. 37).

I disse sakene hadde NIM levert skriftlig innlegg (i hht. tvisteloven § 15-8). NIMs synspunkter er reflektert i dommene.

Les NIMs skriftlige innlegg her.

Dommen om oppreisning etter omsorgsovertakelse kan du lese her.

Dommen om utmåling av oppreising etter kroppsvisitasjoner i fengsel kan du lese her.

Publisert Sist oppdatert

Gratulerer med skogfinnenes dag!

I dag, 21. juni, feirer vi for andre gang skogfinnenes dag.

Skogfinnene er etterkommere av en folkegruppe som utvandret fra Savolax-området øst i Finland, og som på 1500-tallet flyttet til barskogområdene i Värmland i Sverige og deretter fra begynnelsen av 1600-tallet videre til det sørøstlige Norge. Skogfinnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen, og særlig i områdene som etter hvert ble kalt Finnskogene.

Skogen står sentralt i den skogfinske kulturen. Svijordbruket, altså felling og nedbrenning av skogsarealer og dyrking av svedjerug i den næringsrike asken, har vært et viktig kjennetegn. Den skogfinske kulturtradisjonen skiller seg også fra den norske gjennom byggeskikken med røykovner, så vel som gjennom mattradisjoner, musikk og litteratur. Skogfinnene snakket opprinnelig en finsk dialekt, men i dag finnes det ikke lenger skogfinske morsmålstalere.

Skogfinnene har vært utsatt for statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk, og fornorskningen har gått hardt utover den skogfinske kulturen. Sannhets- og forsoningskommisjonen, som nylig leverte sin rapport til Stortinget, fant at store deler av norske myndigheters politikk overfor skogfinnene etter andre verdenskrig har vært preget av usynliggjøring og passivitet. Allikevel har det funnet sted en revitalisering av skogfinsk kultur siden 1970-årene, og i dag er organisasjoner, museer, historielag, så vel som skogfinsk litteratur og musikk med på å videreføre den skogfinske kulturen.

Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Det betyr at deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. I NIMs undersøkelse om nordmenns holdninger til samer og nasjonale minoriteter, fant vi at befolkningen har svært liten kunnskap om flere av disse gruppene, og at skogfinner er den nasjonale minoriteten befolkningen visste aller minst om.

Derfor har NIM utviklet et nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter. Opplegget passer til elever på ungdomsskole og videregående skole, og er tilgjengelig på våre nettsider.

NIMs undervisningsopplegg, og andre publikasjoner fra NIM om skogfinner, finner du her:

Publisert Sist oppdatert

Voldtekt: behov for et helhetlig løft

Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 10. juni 2024.

Arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd. Nå har vi kunnskapen til å gjøre noe med det.

Siden Straffelovrådet leverte sin utredning om straffelovens regler om seksuallovbrudd i 2022, har debatten om utformingen av straffebestemmelsen om voldtekt rast.

At straffelovgivningen debatteres er bra. Samtidig må ikke denne debatten overskygge de mange andre utfordringene i arbeidet for å forebygge og bekjempe voldtekt. Arbeidet må skje bredt – ikke bare langs straffesporet.

Et drøyt år etter at Straffelovrådet kom med sin utredning, kom Voldtektsutvalget med sin. Der Straffelovrådet har sett på utfordringer i selve straffeloven, har Voldtektsutvalget sett på utfordringer i de øvrige leddene i apparatet som skal forebygge og bekjempe voldtekt, samt å sikre gode støttetjenester.

Voldtektsutvalgets funn har ikke blitt viet den samme oppmerksomhet som Straffelovrådets utredning, til tross for svært alvorlige funn.

Få tegn til systematisk arbeid

Vårt inntrykk etter å ha lest utredningen – med den passende tittelen «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem» – er at arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd.

Det er et alvorlig bilde som tegnes: Det finnes ikke døgnåpne akutte helsetilbud til voldtektutsatte barn, det rettsmedisinske tilbudet fremstår som mangelfullt, og utsatte opplever å bli avvist i helsetjenesten. Utvalget finner få tegn til at myndighetene jobber systematisk mot voldtekt, til tross for at dette omtales som et prioritert område for regjeringens politikk.

Urovekkende høye voldtektstall

Når man ser utvalgets funn i sammenheng med omfangsundersøkelser om voldtekt, er det grunn til å være bekymret. Omtrent én av fem kvinner rapporterer å ha blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. Når det gjelder barn og unge, oppgir 16 prosent av jentene og 4 prosent av guttene at de har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. Forskerne bak rapporten omtaler antallet som urovekkende høyt.

Omfangsundersøkelsene viser også markante økninger. Utvalget er forsiktige med å konkludere med om dette henger sammen med økt rapportering, men mener det er grunn til å tro at i alle fall deler av økningen er reell.

Svikt i ivaretagelsen av voldtektutsatte

Når omfanget av voldtekt er så stort, er det særlig alvorlig at utvalget finner så stor svikt i systemet som skal ivareta voldtektutsatte.

Menneskerettighetene stiller krav til myndighetenes innsats for å forebygge og bekjempe voldtekt. Norge er forpliktet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen. Særlig Istanbulkonvensjonen stiller detaljerte krav til hvordan myndighetene skal gå frem for i arbeidet mot voldtekt – hele veien fra forebygging til straffeforfølgning, og ivaretagelse av utsatte.

Utvalgets funn er en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektutsattes rettigheter.

Behov for et helhetlig løft

Det er lett å bli handlingslammet av utredningens konklusjoner. For hvor skal man begynne?

På lovgivningsfeltet er oppfølgingen av forslagene fra Straffelovrådet alt i gang. Det er viktig. Istanbulkonvensjonen forplikter oss til å ha et lovverk som sikrer at seksuell vold er kriminalisert. For å effektivt kunne straffeforfølge voldtekt er lovgivningen et viktig verktøy.

Samtidig, som Voldtektsutvalget utredning viser oss, er loven likevel bare ett av flere verktøy vi har for å bekjempe voldtekt. Det samme sier Istanbulkonvensjonen. Et av prinsippene i konvensjonen er at intet tiltak alene kan forhindre vold. Derfor forplikter konvensjonen myndighetene til å føre en helhetlig politikk.

Sammen kan oppfølgingen av de to utredningene bidra til et ordentlig løft for arbeidet med å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge voldtekt. Den kan gi oss den helhetlige og samordnede innsatsen som Istanbulkonvensjonen krever, og som Voldtektsutvalget viser at vi trenger.

Sammen om å løse samfunnsproblem

Utvalget har fremmet sine forslag til hvordan voldtekt som samfunnsproblem kan løses. Nå er det myndighetenes oppgave å avgjøre hvordan forslagene skal følges opp. Enkelte av utfordringene er adressert i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner.

Men selv om ansvaret for å forebygge og bekjempe voldtekt ligger hos myndighetene, kreves det et helt samfunn for å løse samfunnsproblemer. Utredningen er nå på høring, med frist 14. juni. Vi oppfordrer alle aktører til å gi innspill til myndighetene om hvordan den best kan følges opp.

Publisert Sist oppdatert

Valdtektutvalets utgreiing, NOU 2024: 4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem»

NIM-H-2024-026
Høyringsfråsegn NIM - NOU 2024 4 (pdf) 152.06 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM mener utvalget har levert en grundig utredning som identifiserer en lang rekke store og alvorlige utfordringer i myndighetenes arbeid med å forebygge og bekjempe voldtekt. Videre mener NIM at utvalgets forslag til tiltak er godt forankret i menneskerettslige plikter, og egnet til å sikre bedre etterlevelse av Istanbulkonvensjonen når det gjelder voldtekt. NIM gir blant annet særlig støtte til utvalgets forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven, om å forbedre helsetilbudet til overgrepsutsatte barn,  å sikre likeverdige tjenester for utsatte og sårbare grupper voldtektsutsatte, og en forskningsbasert evaluering av etterforskningen av voldtektssaker.

Publisert Sist oppdatert

Forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet

NIM-H-2024-025
NIMs høringsuttalelse - forslag til nye planretningslinjer for arealbruk og mobilitet (pdf) 80.70 KB

NIM gir i denne høringsuttalelsen merknader til regjeringens forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. NIM understreker at kommunene har en viktig rolle i å sikre menneskerettigheter og påpeker behovet for bedre koordinering mellom sentrale og lokale myndigheter. I lys av Fosen-saken fra Høyesterett, anbefaler NIM at retningslinjene tydelig reflekterer prinsippene og vurderingskriteriene fastlagt av Høyesterett.

Publisert

Nye funn om skeives situasjon i Europa

EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) har undersøkt skeives situasjon i Europa. Mens det er gjort fremskritt på en del områder, finnes det fremdeles store og økende utfordringer.

I april i år kom FRA med en ny rapport om situasjonen for rettighetene til homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet i Europa.

Dette er den tredje undersøkelsen FRA har gjennomført om skeives situasjon i Europa, med tidligere runder i 2012 og 2019. Undersøkelsen hentet inn svar fra over 100 000 personer fra alle EUs medlemsstater.

Rapporten viser både fremgang og vedvarende utfordringer for skeive i Europa.

Økt åpenhet, men mer vold og trakassering

Et viktig funn i rapporten er at flere skeive nå er mer åpne om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet sammenlignet med tidligere år. Litt over halvparten svarte at de er åpne om sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, noe som er en liten økning fra 2019.

Til tross for denne økte åpenheten, rapporterer også mange høyere forekomst av trakassering, mobbing og vold. Rapporten viser at mer enn én av ti skeive hadde opplevd fysisk eller seksuell vold i løpet av de siste fem årene. Forekomsten av vold var særlig høy hos interkjønnpersoner.

Rapporten viser også at mange av respondentene fremdeles unngikkå offentlig gi uttrykk for kjærlighet, for eksempel ved å holde hender, på grunn av frykt for vold. Videre rapporterte over halvparten av respondentene at de har opplevd trakassering minst én gang i løpet av det siste året.

Mer enn én av tre skeive opplever diskriminering – men få rapporterer

Rapporten viser også at 36 prosent av skeive i Europa hadde opplevd diskriminering i hverdagen i løpet av det siste året. Dette er en liten nedgang fra forrige rapport i 2019, der 42 prosent oppga å ha opplevd diskriminering. Respondentene oppga at diskriminering fant sted innenfor samfunnsområder som utdanning, helsesektoren, boligsektoren og i sosiale sammenhenger. Forekomsten av diskriminering var høyest for trans- og interkjønnpersoner.

Samtidig viser rapporten at selv om litt over en tredjedel av respondentene opplever diskriminering, rapporterer bare 11 prosent av respondentene dette til ansvarlige myndigheter. Nesten halvparten av begrunnet dette med at de mente det ikke ville ha noen effekt å rapportere det, mens én av fire mente at diskriminering skjer så ofte at det ikke var noe poeng å rapportere det.

Hva med Norge?

Siden Norge ikke er medlem i EU, dekker ikke FRAs undersøkelse situasjonen for skeive i Norge. Samtidig finnes det andre undersøkelser som skildrer utfordringer hos den skeive befolkningen her hjemme.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) publiserte funnene fra sin siste levekårsundersøkelse for skeive i 2021. I denne kommer det frem at skeive fremdeles har dårligere levekår enn befolkningen ellers. Dette gjelder særlig for transpersoner.

I tidsrommet 2020 og 2021 undersøkte Statistisk sentralbyrå (SSB) levekårene for personer med ikke-heterofil seksuell orientering, og kom frem til lignende funn som Bufdir når det gjelder seksuell orientering og levekår. Selv om de fleste i Norge har gode levekår, uavhengig av seksuell orientering, viste SSBs undersøkelse at personer med en ikke-heterofil seksuell orientering er blant gruppene i befolkningen som oppgir lavest subjektiv livskvalitet.

Undersøkelsen viste også forskjeller i levekårene for ulike grupper ikke-heterofile. De fant blant annet at homofile og lesbiske jevnt over har noe bedre levekår enn bifile og personer med annen ikke-heterofil seksuell orientering.

I Nasjonal trygghetsundersøkelse for 2022 kom det også frem at ikke-heterofile i Norge er mer utsatte for både vold, seksualforbrytelser, hatkriminalitet og hatefulle ytringer enn andre. Trygghetsundersøkelsen viste blant annet at 22 prosent av ikke-heterofile oppga å ha blitt utsatt for minst én voldshendelse det siste året, noe som er ber enn dobbelte enn for heterofile. Videre oppga én av fire ikke-heterofile å ha blitt utsatt for en form for seksuell vold.

Når det gjelder vold mot transpersoner oppga omtrent én av tre transpersoner i Bufdirs levekårsundersøkelse å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, og én av fire har blitt truet med vold.

Nødvendig med styrket innsats for skeives rettighetsvern i Europa

Den siste undersøkelsen fra FRA, og de nasjonale undersøkelsene fra Norge, viser at det fremdeles finner store utfordringer for skeive i Europa. Funnene kommer i en tid som stadig er preget av store tilbakeslag for skeives rettigheter i flere europeiske stater.

De europeiske statene er forpliktet gjennom menneskerettighetene til å forebygge og forhindre diskriminering, hatkriminalitet og vold mot skeive. For å sikre like rettigheter og beskyttelse for alle skeive i Europa, er det nødvendig med kontinuerlig innsats fra både myndigheter, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner. Det er viktig for å ivareta skeives rett til å leve frie og trygge liv, være den de er, og elske den de vil – på hele kontinentet.

Publisert

Justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp

NIM-H-2024-023
Høringsuttalelse fra NIM - Forslag til endring i veileder til PUD PAD (pdf) 247.63 KB
Til: Energidepartementet

NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes  medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.

Publisert Sist oppdatert

NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet

NIM-H-2024-024
NIMs høringsuttalelse - NOU 2024 3 Felles innsats mot ekstremisme Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet (pdf) 270.03 KB
Til: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ekstremismekommisjonens utredning inneholder analyser av forskjellige former for ekstremisme, de mekanismene som kan bevirke og motvirke ekstremisme, og ekstremismens konsekvenser. Disse faglige analysene utgjør en stor del av utredningen, og faller utenfor det som NIM har kompetanse til å vurdere. NIM vil likevel gi uttrykk for at utredningen fremstår som svært grundig, og som et velegnet fundament for det viktige arbeidet mot ekstremisme.

Ekstremismekommisjonen har ikke tatt sikte på å foreslå bestemmelser som uttømmende skal regulere alle offentlige instansers arbeid med forebygging og bekjempelse av ekstremisme. NIM forstår det slik at de forskjellige offentlige instanser er forutsatt å benytte de virkemidlene de allerede besitter, for eksempel at politiet skal benytte de «verktøyene» som finnes i politi- og prosesslovgivningen. Kommisjonen anbefaler også at det vurderes lovendringer på noen områder, uten å fremsette konkrete lovforslag. Dette gjelder eksempelvis lovendringer på helseområdet, for større adgang til å dele taushetsbelagt informasjon. Kommisjonen har foreslått et omfattende forpliktende samarbeid og deling av informasjon mellom offentlige etater. NIM fremhever at det er viktig at det ikke åpnes for tiltak som kommer i strid med den toleranse som vårt samfunn er bygget på, og som kommer til uttrykk i ytrings-, forsamlings- religions- og tankefrihet.

NIM foreslår at kommisjonens forslag til forskrift om deling av opplysninger heller bør forankres i lov. Dette anbefales av hensyn til reglenes legitimitet og av hensyn til forutberegnelighet.

Publisert Sist oppdatert