NIM har avgitt høringssvar til Samferdselsdepartementet om forslag til skjerpede regler mot risikoadferd i trafikken – forbud mot varsling av trafikkontroller. NIM hadde noen innvendinger til forslaget, og mener visse spørsmål må utredes nærmere i lys av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100.
NIM er tildelt ansvaret for monitorering av Norges forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen og Menneskehandelskonvensjonen
Regjeringen har besluttet å gi Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ansvaret for å følge opp myndighetenes oppfølging og etterlevelse av to Europarådskonvensjoner, Istanbulkonvensjonen om vold i nære relasjoner og Menneskehandelskonvensjonen. Tematikken faller innenfor NIMs eksisterende mandat.
NIM har hatt dialog med Justisdepartementet om disse funksjonene over flere år og er glade for at departementet nå ønsker å opprette slike rapportørfunksjoner i Norge. NIM ønsker å kunne bidra til gjennomføringen av de konkrete konvensjonsforpliktelsene i Norge, og på den måten bedre menneskerettighetsbeskyttelsen for enkeltindividet.
NIM har allerede vært i kontakt med sivilsamfunnsorganisasjoner på disse feltene som ønsker å samarbeide med oss. Rapportørfunksjonen vil kunne starte opp i 2026 hvis Stortinget vedtar finansiering over statsbudsjettet.
Om Menneskehandelskonvensjonen
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, også kjent som Menneskehandelskonvensjonen, har som formål å forebygge og bekjempe nasjonal og internasjonal menneskehandel, å sikre effektiv straffeforfølgning av bakmennene, og å fremme det internasjonale samarbeidet på dette området.
Konvensjonens artikkel 10 oppfordrer statene til å oppnevne nasjonale rapportører eller andre mekanismer for overvåking av statlige institusjoners innsats i kampen mot menneskehandel og gjennomføringen av krav til nasjonal lovgivning.
Om Istanbulkonvensjonen
Istanbulkonvensjonen er Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Den gir et omfattende og helhetlig rammeverk for hvordan myndighetene skal gjennomføre plikten til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i praksis.
Regjeringen har i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024-2028 varslet at den vil utnevne et uavhengig nasjonalt organ for overvåkning av Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen. Tildelingen av dette ansvaret til NIM er en oppfølging av norske myndigheters forpliktelse til å utpeke eller opprette et slikt organ etter Istanbulkonvensjonen artikkel 10.
Oppstart i 2026
NIM vil i sitt innspill til statsbudsjettet for 2026 legge inn forslag til finansering av rapportørfunksjonen, og utover i 2025 vil NIM planlegge organisering av selve funksjonen, inkludert hvordan NIM skal samarbeide med andre aktører på feltet for å løse denne oppgaven på best mulig måte.
NIM: Norge må være en fanebærer for menneskerettigheter i urolige tider
I dag overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsmelding til Stortinget, med fem anbefalinger for et styrket menneskerettighetsvern i Norge.
Årsmeldingen er den siste i rekken for NIMs direktør Adele Matheson Mestad, som avslutter sitt åremål denne uken etter seks år i stillingen. Ifølge Mestad er årsmeldingen en oppfordring til myndighetene om å sikre et solid menneskerettighetsvern i en tid der disse verdiene utfordres internasjonalt.
– Vi ser en alvorlig negativ utvikling i flere deler av verden, der rettsstaten svekkes og menneskerettighetene og folkeretten settes under stadig større press. Dette understreker behovet for at Norge bygger sterke strukturer for å beskytte menneskerettighetene, både ved å være et forbilde internasjonalt og for å forhindre at en lignende utvikling skjer her hjemme, sier Mestad.
Hun mener Norge må være forberedt på å forsvare den liberale rettsstaten fremover, både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi er heldige som lever i et velfungerende demokrati med en sterk rettsstat og stor grad av ytringsfrihet. Vi ser positiv utvikling på flere ulike rettighetsområder, og gjennomgående en sterk rettstats- og rettighetskultur blant politikere og i forvaltningen. Samtidig finnes det også i Norge rettighetsutfordringer som vi må ta på alvor, sier Mestad.
Fem anbefalinger til Stortinget
NIMs årsmelding gjør opp status om menneskerettighetssituasjonen i Norge, og identifiserer ulike utfordringsområder.
– En levende debatt om menneskerettigheter er viktig for å sikre at de blir etterlevd i praksis. Vi håper at årsmeldingen kan bidra til dette, sier NIMs styreleder Trine Skei Grande.
I årsmeldingen fremmer NIM fem anbefalinger til Stortinget om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas, innenfor de følgende områdene:
- Avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep
- Styrket barneperspektiv i barnevernssaker
- Likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere
- Beskyttelse mot voldtekt
- Rettigheter i varetekt
1 av 4 kjenner ikke til plikten til å avverge vold
NIM anbefaler at det utarbeides en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergingsplikten og reglene knyttet til informasjonsdeling i saker om vold og overgrep.
En undersøkelse NIM lanserer i forbindelse med årsmeldingen, viser at over 1 av 4 nordmenn ikke kjenner til at de som privatperson har en plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep. I fjor ble 37 mennesker drept i Norge, hvorav mange av partner.
– Dette er ofte varslede drap, der det har vært en forhistorie med vold. Dessverre ser vi at informasjonsflyten mellom tjenestene ofte er for dårlig, og at det er usikkerhet om innholdet regelverket. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, sier Mestad.
Fortsatt uholdbare forhold i norske fengsler
Som ved samtlige tidligere årsmeldinger, fremmer NIM også i år en anbefaling om soningsforholdene i norske fengsler, denne gangen med særlig vekt på rettigheter i varetekt. Bakgrunnen er blant annet at Norge i fjor ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for brudd på retten til liv, for ikke ha gjort nok for å hindre at en innsatt i varetekt begikk selvmord.
– Helt siden jeg startet som NIM-direktør i 2019 har vi fremmet en rekke anbefalinger til norske myndigheter om å bedre innsattes soningsforhold. Likevel har altfor lite skjedd. Fortsatt ser vi menneskerettighetsbrudd i norske fengsler, knyttet til blant annet isolasjon, tvangsbruk og manglende tilgang til helsehjelp. Norske myndigheter har også blitt felt i nasjonale domstoler for dette. Det er uholdbart, sier Mestad.
Om NIM og årsmeldingen
- Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et av Stortingets eksterne organer.
- NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
- NIM leverer hvert år i mars en årsmelding til Stortinget. Årsmeldingen er Dokument 6 i Stortingets dokumentserie.
- I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge og institusjonens arbeid.
- I tillegg fremmer NIM også anbefalinger til myndighetene om hvordan menneskerettighetene kan ivaretas bedre.
- Årsmeldingen skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Deretter vil den bli behandlet i plenum i Stortinget i begynnelsen av juni.
Menneskerettighetene i Norge 2024
NIMs årsmelding for 2024 (Dokument 6 2024–2025) ble overlevert Stortinget 26. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.
Les pressemeldingen i forbindelse med årsmeldingslanseringen.
I årsmeldingen fremmer NIM fem anbefalinger til Stortinget om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas, innenfor de følgende områdene:
- Avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep
- Styrket barneperspektiv i barnevernssaker
- Likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere
- Beskyttelse mot voldtekt
- Rettigheter i varetekt
Over 1 av 4 kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep
Det viser en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag av NIM. Undersøkelsen understreker behovet for økt kunnskap om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
Vold og overgrep utgjør et alvorlig samfunnsproblem. En av ti kvinner i Norge har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, ifølge NKVTS. Blant menn rapporterer 3 % om det samme.
Plikt til å beskytte mot vold og overgrep
Norge har en menneskerettslig plikt til å ha et helhetlig system for å forhindre vold overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Blant annet krever Istanbulkonvensjonen at det gjennomføres tiltak for å oppmuntre alle som er vitne til eller har mistanke om voldshandlinger til å melde fra om dette.
I Norge er dette blant annet gjennomført gjennom avvergingsplikten i straffeloven. Denne innebærer at alle har en plikt til å handle for å avverge alvorlige lovbrudd, slik som alvorlig vold. Plikten gjelder for alle, enten de er privatpersoner eller ansatte i tjenestene, og går foran taushetsplikten. Flere rapporter har de senere årene dokumentert at det hersker usikkerhet om innholdet i denne plikten.
Undersøkelse om avvergingsplikten
I mars 2025 gjennomførte Verian på oppdrag fra NIM en spørreundersøkelse om befolkningens kjennskap til avvergingsplikten.
Undersøkelsen er gjennomført gjennom Kantar Medias panel GallupPanelet. Litt over 1000 personer har svart på undersøkelsen, som ble rettet mot et representativt utvalg av befolkningen over 18 år.
Hovedfunn
Undersøkelsen finner at et stort flertall i befolkningen mener at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis de har mistanke om dette. Samtidig er det en betydelig andel, over en av fire, som ikke kjenner til at også privatpersoner har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i slike situasjoner. Befolkningen kjenner i høyere grad til at noen yrkesgrupper har en slik plikt enn andre.
Undersøkelsen finner blant annet at:
- 88 % er helt eller nokså enig i at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis man har mistanke om dette, for eksempel ved å melde ifra til politiet eller gripe inn i en situasjon.
- 72 % tror at privatpersoner har en lovfestet plikt til å prøve å forhindre alvorlig vold og overgrep hvis man har mistanke om dette.
- 7 % kjenner til at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep i løpet av de siste fem årene. 2 % mistenker at noen har vært utsatt.
NIM fremmer en anbefaling i årsmeldingen for 2024 om å styrke gjennomføringen av avvergingsplikten og informasjonsflyten i vold- og overgrepssaker.
For mer om avvergingsplikten, se www.plikt.no.
Høringssvar til forslag om endringer i reglene om varsling – styrking av fornærmede og etterlattes stilling
NIM-H-2025-016
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har skrevet høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i reglene om varsling for å styrke fornærmede og etterlattes stilling. I svaret vårt gjennomgår vi de menneskerettslige sidene ved forslaget, både vern om privatliv og integritet og ofres rett til informasjon. NIM omtaler videre særlig barns rettigheter. Mye taler for at forslaget står seg menneskerettslig. Samtidig har NIM en del forslag til justeringer for å sikre rettssikkerheten både for domfelte og ofre.
Forbrenningsutslipp – Johan Sverdrup fase 3
NIM-H-2025-018
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har skrevet høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ved utbygging av Johan Sverdrup fase 3. NIM mener at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser forbrenningsutslipp fra JS3 vil ha for Norges klimaforpliktelser, globale vippepunkter og sårbare grupper i Norge. Etter NIMs syn er ikke konsekvensutredningen i tråd med forutsetningene i Grl. § 112 om å sikre offentligheten tilgang på miljøinformasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene ved spørsmål om petroleumsvirksomhet skal nektes av klimahensyn.
Ratifikasjon av endringer i vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om aggresjonsforbrytelsen
NIM-H-2025-039
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har levert høringsuttalelse om regjeringens forslag om å ta inn aggresjonsforbrytelsen i straffelovens kapittel 16. Aggresjonsforbrytelsen kom inn i statuttene til den internasjonale straffedomstolen (ICC) i 2010 gjennom det såkalte Kampalatillegget, og det foreslås nå at Norge skal ratifisere dette tillegget. NIM stiller seg positiv til forslaget, og har enkelte innspill.
Endringer i opplæringslova og privatskolelova (utvidelse av adgangen til fysisk inngripen)
NIM-H-2025-017
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Høringen gjelder en utvidelse av adgangen til fysisk inngripen på skolen. I innspillet skriver vi om de menneskerettslige rammene for en hjemmel om maktbruk i skolen, og vi gir blant annet innspill til lovteksten og til punkter Stortinget kan be departementet følge opp i det videre arbeidet.
Kai Spurkland blir ny direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter
Kai Spurkland er av styret i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ansatt som ny direktør. Spurkland kommer fra stillingen som politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker på Politihøgskolen.
Vi er veldig fornøyde med at Kai Spurkland har takket ja til stillingen og vil lede NIM de neste seks årene. Det er store sko som skal fylles, men vi er sikre på at Spurkland er riktig person for dette mandatet. Han har erfaringen, fagkompetansen og de menneskelige egenskapene som skal til for å lede en liten, men viktig institusjon som NIM, sier NIMs styreleder Trine Skei Grande.
Spurkland tiltrer 1. juni, og tar over etter Adele Matheson Mestad, som har vært direktør for NIM siden 2019. Mestad forlater stillingen når hennes åremål går ut i slutten av mars. Inntil Spurkland begynner, vil assisterende direktør Gro Nystuen konstitueres som direktør.
Stillingen som direktør i NIM er et åremål på seks år og direktøren ansettes av NIMs styre. Det var åtte søkere til stillingen.
Spurkland ser frem til å ta over direktørstolen i NIM:
Jeg er svært glad for å bli direktør i NIM. Siden institusjonen ble opprettet for ti år siden har NIM etablert seg som en faglig sterk og respektert institusjon i norsk offentlighet. Som vaktbikkje, rådgiver, brobygger og formidler har NIM bidratt til at myndighetene har gjort bredere og bedre vurderinger av menneskerettslige spørsmål i mange viktige saker. Dette arbeidet vil jeg videreføre.
Om Kai Spurkland
Kai Spurkland er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok doktorgrad i 2020. Han har siden 2004 hatt forskjellige stillinger i politiet og siden 2021 vært politiadvokat ved Felles enhet for operativ tjeneste i Oslo politidistrikt, i tillegg til en deltidsstilling som forsker på Politihøgskolen. Spurkland sitter også som juridisk rådgiver i politimesterens operative stab i Oslo (krisestaben), og foreleser ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen.
Spurkland har skrevet juridiske fagbøker, artikler og andre juridiske publikasjoner om blant annet hatkriminalitet, ytringsfrihet, strafferett, straffeprosess, politirett, maktanvendelse, smittevern og krisehåndtering.
Om NIM
Norges institusjon for menneskerettigheter ble opprettet av Stortinget i mai 2015 som en uavhengig offentlig institusjon. NIMs mandat er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. I NIM jobbes det med et bredt spekter av menneskerettigheter, fra fengselsforhold, urfolksrettigheter, klima, ytringsfrihet og personvern, til rettigheter for sårbare grupper.
NIM har ca. 25 ansatte fordelt på et hovedkontor i Oslo og et kontor i Kautokeino. NIM ledes av et styre og en direktør. I styret sitter:
- Trine Skei Grande, styreleder
- Nils Asbjørn Engstad, nestleder
- Aili Keskitalo, styremedlem
- Ingvild Bruce, styremedlem
- Geir Ulfstein, styremedlem